lørdag 1. desember 2012

Darrebu (24.-25. november 2012)

Ved frokostbordet:
- Mamma, kan vi dra på en sånn turistforeningshytte i dag?

Selvsagt blir jeg glad når minstejenta spør om det! Vanligvis er det bare jeg som foreslår sånt. Og så må det en del overtalelse til før familien er med.

- Vi har noe annet avtalt i dag, men kanskje vi kan dra i kveld og bli til i morgen!
- Ja, men da blir det jo mørkt!
- Vi kan ta med hodelykter.

Jentene og jeg dro hjemmefra i syvtiden etter at det ble mørkt. Turen gikk til Omholt parkering på Skrim. Derfra er det ca. 1.3 km til Darrebu. Med lette sekker fant vi greit stien og gikk strake veien til hytta. Stjerne skinte. Jupiter strålte. Og vi nøt turen.

Vel fremme oppdaget vi at det var noen andre på Darrebu. Vi hadde håpet å være alene, men det viste seg snart at det var hyggelig mennesker som hadde fyr på peisen. Kvelden gikk med å kose seg med vafler. De hadde tatt med seg både vaffeljern og røre. Herlig.

Etter en lang og god natt som først tok slutt rundt ti, stod vi opp. Vi fyrte i peisen og leste eventyr. Deretter hentet vi vann i brønnen og ved i vedskjulet, spiste litt frokost og lekte "Boksen går". Stemningen ute var trolsk. I løpet av natten hadde det snødd og tåken hang tett. Det ble en eventyrlig vandring hjemover.

Vi må bare konkludere at hvis man vil, så får man det til. Man trenger ikke planlegge lenge i forveien eller bruke flere dager på hytta for å få en god tur. Dette var også spennende. :-)

mandag 26. november 2012

Mølen (24. november 2012)

Helt siden sist vi var på Mølen, har jeg hatt lyst til å dra tilbake. Jeg liker å høre bølgene slå inn mot stranden. På rullesteinstrendene på Mølen kan man også høre steinene. Og det fascinerer meg.

Når bølgene slår inn, rulles steinene oppover stranden. Når bølgene trekker seg tilbake, ruller steinene tilbake. Det høres ut som langdryge tordenbrak. Tusenvis av rullende steiner.

Solen hang lavt over horisonten da vi var der. Den farget himmelen svakt rød. Et stykke ut fra kysten, la vi merke til noen merkelige bølger. Det kunne se ut som hvaler.

Når det blåser og er skikkelig rufsevær skal Mølen være veldig spennende. Da oser havet og viser seg fra sin mest ville side. Kanskje neste gang blir i slikt vær. Uansett, tilbake skal jeg. :-)

lørdag 27. oktober 2012

Essoskogen (27. oktober 2012)

I dag skinte solen og nesten vindstille. Det var overhodet ikke aktuelt å være inne.

Turen gikk til Essoskogen. Vi manglet noen orienteringsposter der i år. Postene tas inn 1. november så dette var i siste liten.

Noe av det fine med orientering, er at man kommer til steder man ikke har vært før. Den sørlige delen av Essoskogen er et slikt sted. Her går en del av kyststien. Det viste seg at det var mye vulkansk stein her fra et utbrudd for svært lenge siden. En av postene var plassert ved en gravhaug. Egentlig et litt interressant sted. Kyststien langs Essoskogen liker jeg svært godt. Den mest sørlige delen av kyststien var noe steinete, men det varte ikke så lenge.

Det ble overraskende i skyggen og overraskende varmt i solen. Alt i alt en fin tur.

onsdag 24. oktober 2012

Hortensmarka (13. oktober 2012)

Egentlig er det litt spennende å gå tur om høsten. Især når man har øynene åpne. I dag gikk turen til Hortensmarka. Man skulle nesten tro at skogen hadde pyntet seg litt ekstra for oss akkurat i dag. Det var riktignok overskyet, men fargene var utrolig vakre.

Det første som møtte oss var høye, ranke osper som hadde tatt på seg sin mest gule praktstas. Det raslet i bladene. Osp er den tresorten jeg best kjenner igjen på lyden. Bladene er så lette og fine at det ikke er vanskelig å kjenne dem igjen på lyden. Bjørka kan også rasle, men ikke så lett og friskt som ospen.

Vi gikk runden rundt lysløypa. Den er ikke så lang, men passelig lang for en liten ettermiddagstur. Det var egentlig overraskende få vi møtte på turen. Man kan nesten begynne å lure på om folk vet om at det er fint å gå tur om høsten en vanlig ettermiddag.


På en stein oppdaget vi noen merkelige grå sopper mellom den klare, grønne mosen. Jeg kan egentlig ikke huske å ha lagt merke til en slik sopp før.

Nei, det var ingen grunn til å sitte inne i dag. Skogen hadde jo kledd seg så vakkert i alle sine farger.

tirsdag 23. oktober 2012

Løvøya (12. oktober 2012)

Det er høst. I dag blåste høstvindene. Dagene har vært hektiske både hjemme og på jobb. Jeg trengte rett og slett en ordentlig utblåsning. Og da passer lite bedre enn en tur ut.

Valget falt på Løvøya igjen. Turen rundt Løvøya har noe for enhver smak. Siden det var sent på kvelden og det alt hadde begynt å mørkne, parkerte vi ved Løvøysundbru. Dermed kunne vi gå på baksiden av øya mens det fortsatt var lyst.

Det blåste godt. Og vi dro jakkene tettere rundt oss mens vi rundet tuppen av øya og nøt utsikten utover fjorden. Stien er relativ vill her. Den ligger i begynnende urskog og er litt kupert. Jeg blir alltid så overrasket når jeg ser høye stup og bratte skråninger i Vestfold. Det er jo vanligvis så flatt rundt oss at man vanskelig kan tenke seg noe annet. Noen steder er det lagt ut tau, og det kommer godt med iblant.

I Jesusbukta beundret vi bølgene en stund.  Jeg er utdannet fluidmekaniker og har regnet på bølger. Kanskje derfor jeg blir ekstra fascinert av bølgene? Eller kanskje jeg tok utdannelsen fordi jeg alltid har blitt trollbundet av bølger? Uansett liker jeg å se på bølger.

Jeg liker også "Jesus steinen". De hvite bokstavene ble visstnok malt på en kristen ungdomsleir tilbake på 40-tallet.

Skogsbilveien førte oss gjennom en frisk høstskog over de gamle husmannsplassene tilbake til Løvøya camping. Og vi var enige om at vi hadde hatt en fin tur.

onsdag 10. oktober 2012

Utsikten (30. september 2012)

Utsikten i Hortensmarka er en av de 8 toppene turistforeningen i Horten og omegn har laget toppturer til. På hver topp ligger det en besøksbok som vi kan skrive oss inn. I dag kom vi en topp nærmere å besøke alle toppene i kommunen.

Det har blitt mange turer i Hortensmarka de siste årene, men dette er faktisk første gangen jeg har vært på Utsikten. Med sine 128 moh ligger den egentlig ikke så høyt, men utsikten er likevel fin.

Det står 1902 på et steingjerde eller steinvegg nesten ved toppen. Den ble anlagt under spenningen mellom Norge og Sverige. Det har visstnok aldri vært kanoner her, men Utsikten ble brukt som overvåkningssted. Under andre verdenskrig brukte tyskerne stedet som vakttårn.




tirsdag 9. oktober 2012

Borrehaugene (7. oktober 2012)

I dag gikk turen til Borrehaugene. Jeg liker Borrehaugene - særlig om våren når hvitveisen dekker skogbunnen. Men høsten er flott den også når noen har sprutet farge på alle trærne og luften er klar.

Borrehaugene er perfekt til å slappe av. Vi slo oss ned på en gravhaug der barna lekte og kastet ball til hverandre. Deretter fant vi en slette der vi lekte Chirocco. Og så gikk vi ned til kysten.

En kjekk liten utfllukt.



mandag 8. oktober 2012

Slottsfjellet (6. oktober 2012)

Helt fra jeg var liten, har jeg sett på Slottsfjellet som noe helt spesielt. Et opplyst tårn oppe på et fjell midt i byen er sånt man legger merke til.

Det oser av historie på toppen. Tårnet ble riktignok først reist i 1888 for å markere byens tusenårsjubileum. Det stod et utsiktstårn av tre her tidligere, men det har brent ned.

Sankt Mikaelskirken etter erkeengelen Mikael stod også her. Den ble bygget på 1200-tallet, men brant sammen med borgen i 1503.  Den er beskrevet av noen danske pilgrimmer i 1191.

Rundt hele plassen ligger en mur. I mine øyne er dette et lurt sted å ha en borg. Her har man utsikt til alle kanter. Kanskje derfor det er så godt likt som turmål av store og små, tobente og firbente.

søndag 7. oktober 2012

Verdens ende (6. oktober 2012)

Høstdagen var nydelig med sol fra klar himmel. Vi tok turen til Verdens ende på Tjøme.

Verdens ende er et litt spesielt sted med mange tilreisende. Svabergene er runde og det er laget litt ekstra på stedet.

 Sjømannshustruen med sine to barn står og speider ut over havet. Den er laget av billedhoggeren Nina Nesja og er et minnesmerke over seilskutetidens hjemmeværende kvinner. Livet må ha vært tøft for dem. Mennene var borte i lange perioder. Kvinenne var hjemme med barna og arbeidet på gården. Uten mobiltelefoner visste de heller ikke om og når mannen kom hjem.

Langt der ute kunne vi se Færder fyr. På Verdens ende så vi et vippefyr som står som et landemerke. Barna kjente det igjen. Dette vippefyret ble nemlig brukt i filmen "Blåfjell". Det var her grånissen ved havet bodde.

Vi spiste matpakken ved en av de mange bordene og tuslet ut på svabergene og var enige om at det er utrolig flott på Verdens ende.

lørdag 29. september 2012

Trollbrua (29. september 2012)

I dag var vi invitert med av mine foreldre til Trollbrua. Jeg visste ikke annet omTrollbrua enn at det var en bro som var laget naturlig. Og at den ligger på grensen mellom Hof kommune, samt Øvre og Nedre Eiker.

Vi kjørte til fylkesskillet mellom Buskerud og Vestfold på østsiden av Eikeren. Derfra fulgte vi en skogsbilvei oppover og oppover inntil den flatet litt ut. Derfra fulgte vi en bratt sti ned til vi plutselig krysset Tryterudelva. Jeg mener faktisk "plutselig" krysset bekken. Vi hørte nemlig bruset på lang avstand, men vi fikk ikke med oss at vi var over den før vi var over.

Selvfølgelig måtte vi klatre ned på begge sider og se. Jeg ble imponert! På en eller annen måte har vannet klart å grave seg en god tunnel gjennom fjellet. Den er absolutt verd å oppleve.

tirsdag 25. september 2012

Lyngør fyr (14.-15. september 2012)

At man kan oppleve mye på under 24 timer, er helt sikkert.

Vi dro hjemmefra i tretiden fredag og fra Lyngør fyr allerede elleve neste dag. Og jeg sitter igjen med masse bilder og inntrykk.

Anledningen var at min tante som er fyrentusiast, hadde bursdag. Vi fikk leie kystled hytta ved Lyngør fyr og kidnappet henne. Det var artig.

Vi tok taxibåt fra Gjeving ut til fyret. Kystledhytta er nylig renovert og har innlagt både vann og strøm. Fyret ligger på en spennende øy som jeg gjerne skulle undersøkt mer. Vi ble imponert over steinformasjoner og bølger. Og de tøffeste badet.

Og en dag kommer vi kanskje tilbake. :-)




mandag 24. september 2012

Løvøya (21. september 2012)

Denne turen var egentlig en dårlig ide.

Svigermor og jeg skulle bare gå en liten tur. Hun har vært med på Løvøya før og gått halvveis rundt, så jeg foreslo at vi kunne gå den andre halvparten. Det var en time til solen gikk ned så det gikk sikkert fint.

Vi parkerte ved badeplassen og gikk over til Jesusbukta mens vi beundret solnedgangen og bølgene. Men så burde vi snudd. Det gjorde vi ikke. Vi fortsatte forbi "Tro paa Jesus"-steinen og opp bakken. Det jeg ikke hadde tenkt på, var at mellom trærne blir det raskere mørkt. Når det er mørkt, er det vanskeligere å se hvor man skal sette beina. Og det er faktisk viktig å vite hvor man skal sette beina slik at man ikke sklir nedover. Turen tok mye lengere tid enn planlagt.

Vi kom oss trygt opp bakken og over Løvøya, men det var stunder der jeg tvilte. Det anbefales ikke å ta svigermødre som nettopp har vært gjennom cellegiftkur, på denne turen i mørket. Lurer på om jeg får henne med i dagslys til våren slik at hun kan se at det egentlig er en fin tur.

søndag 23. september 2012

Adalsborgen (23. september 2012)

Jeg hadde lyst på en tur ut i dag. Og sønnen min syntes det var greit. Han fikk overtalt meg til en sykkeltur mot Adalsborgen. "En frisk liten morgentur," kalte han det.

Så vi syklet mot Skoppum og Adalsborgen som viste seg å være et fint sted med mosegrodde stein og historie.

Det er kanskje litt pinlig, men jeg har aldri vært ved Adalsborgen før. Det er en av de stedene som jeg har hatt lyst til å se, men så har det liksom ikke blitt sånn.

Adalsborgen kalles også Borgåsen og er egentlig et litt spennende sted. Den ligger i en bøkeskog med mange topper. Vi visste ikke hvilken topp som var den høyste, og jeg tror vi var oppe på fire topper. Min sønn ligner en fjellgeit. Når jeg lurte på hvorden vi skulle komme oss opp og ned, sa han: "Kan vi ikke bare gå rett opp der?" Og så pekte han på en eller annen fjellvegg som sikkert var den korteste i luftlinje. Problemet er at jeg ikke kan fly annet enn i rett linje nedover.

Vi fant toppen. Den ligger rett øst for et trangt skar med rester av steinmurer i begge ender. Skaret har sansynligvis vært brukt til å sperre inne buskapen. Denne borgtypen stammer visstnok fra romertiden eller vikingtiden.

Tursti 4 av kulturstiene i Horten går til bygdeborgene på Skoppum og Adalsborgen er en av disse. Adalsborgen er dessuten en av 8 topper i kommunen som turistforeningen har valgt ut til toppturene sine. Vi skrev oss inn i boken og er nå en topp nærmere alle 8.

Deretter bar turen hjemover. Mosen var våt og min sønn fant selvfølgelig en skrent å gå ned. Dermed ble jeg våt i baken mer enn en gang. Trygt nede fant vi faktisk en hvitveis som har bommet litt på årstidene.

Sykkelturen hjem var lengre enn forventet. Hvis jeg skal sykle mer på min sykkel, bør jeg:
1. Jekke setet høyere opp slik at jeg slipper høye kneløft og knytting i ryggen
2. Vippe setet litt bakover slik at jeg faktisk bruker hele setet
3. Justere bremsene slik at bremsene ikke står på hele tiden bak
4. Justere girene slik at de ikke hopper rundt
5. Putte mer luft i dekkene
6. Jekke ned min sønn

Men det ble en  frisk morgentur...

torsdag 20. september 2012

Store Torungen fyr (15.-16. september 2012)

Store Torungen fyr er rett og slett et flott fyr!

Vi leide Kystled-hytta via turistforeningen og det kan absolutt anbefales. Taxibåt fra Havsøy brygge, guidet tur i fyret, bading, nydelige fjellformasjoner, imponerende bølger, frisk vind, saftige bjørnebær, fastboende sauer, gamle gravhauger og en god natts søvn. Store Torungen har det hele.

Hyggelig selskap tok vi med selv og da lå alt til rette for en fin tur. Og det fikk vi. At vi klarte å overraske min tante var selvfølgelig et pluss. Hun visste ikke noe om hvor hun skulle og at vi alle skulle være med før vi stod på kaia.

Øya er ikke stor, men det er overraskende mye spennende på den. Og, som sagt, fyret er rett og slett flott!

Tenk at dette flotte stedet ligger mindre enn tre timer fra oss.