onsdag 7. august 2013

Kommersøya (1. august 2013)

Vi var på jobb i dag, men ved totiden snakket min mann og jeg sammen på telefon. Begge hadde mer enn nok å ta seg til på jobb, men så kikket vi ut vinduet. Solen skinte fra en høyblå himmel. Det tok ikke lang tid før vi var enige om å avspasere resten av dagen og ta med barna til Kommersøya i stedet.

Vi la ut i kajakker ved Holmestrand. Derfra er det ca. 3 km ut til Kommersøya. På turen ut var det en del bølger - i alle fall mer enn barna har padlet i før, men det så ikke ut til å være noe problem for dem. Selv fikk jeg flere bølger i fanget og vi tømte ut flere liter av kajakken da vi kom til øya. Vi bruker foreløpig ikke spruttrekk.

Jeg er egentlig overrasket over hvor stødige kajakkene er. Og over hvor modige barna våre er!

Vel framme på Kommersøya, satte vi opp grillen og koste oss med middagsmat.

Deretter padlet jeg rundt øya mens resten snorklet. Det var en nydelig tur på rundt 6 km. Kajakk er nok mitt favorittfremkomstmiddel. Det går ikke like fort som en motorbåt og er heller ikke like avslappende, men du kommer nærmere naturen, opplever mestring, kan legge til hvor som helst, kjenne roen og som en liten bonus, blir turen en treningstur uten at du egentlig får det med deg. I dag padlet jeg i full fart mot en flokk med ender. De svømte foran meg, men da de merket at jeg tok innpå, dykket de ned. Da jeg kom dit de hadde vært, var alle borte og begynte å poppe opp rundt omkring ganske langt fra meg. Jeg hørte vinden risle i ospebladene og fant mange flotte steder man kan legge til med kajakk.

Hjemturen ble mye roligere enn turen ut til øya. Vinden hadde løyet og vannet lagt seg. Det var fantastisk flott og stille! Vi sang og koste oss. Så hvis noen hørte "Tir n'a Noir", "Hønsahus i hagen", "Amazing Grace" og en del andre sanger, så kan dere ha hørt oss.

tirsdag 6. august 2013

Varnestangen (27. juli 2013)

I dag gikk vi igjen ut til Varnestangen. Jeg hadde lyst til å snorkle der jeg også. Og det angrer jeg ikke på.

Utenfor Varnestangen er det nemlig fint å snorkle. Det er grunt et lite stykke utover og så blir det brådypt. Langs skråningen er det en del småfisk. Selv om jeg ikke dykker ned, er det mye artig å se på langs kanten av skråningen.

Vi så en eller annen fisk som nesten gikk i ett med bunnen, forskjellige typer småfisk på ca. 20 cm og krabber. Egentlig kan vi veldig lite om livet i havet, så det må vi rette på.

Etter andre turen uti, koste vi oss med kvikklunsj. Deretter gikk sønnen min uti sammen med mannen min. Jeg måtte le da jeg hørte begge to brøle. Brøling gjennom snorkler høres nemlig merkelig ut. De hadde visst sett en enorm brennmanet.