Høydepunktet var nok turen ut til Østre Bolærne. Vi rakk ut før solen gikk ned og fikk litt fritid før programmet startet. Jeg gikk på oppdagelsesferd på øya og fant en del steder jeg er overbevist om folk vanligvis ikke går. Blant annet fant jeg meg selv i en steinur full av tornebusker.
I havgapet fikk jeg øye på Fuglehuk fyr. Det ble opprettet i 1821, men er nå nedlagt. Fyret er nå en Kystledhytte og kan leies.Solen gikk raskt ned. Det var nesten så jeg kunne se den bevege seg ned bak Nøtterøy. På sin vei farget den alt i kledelige rødtoner.
Sist jeg var på Bolærne, var vi på Vestre Bolærne. Min mann og jeg padlet ut i flott vær, men da vi skulle tilbake, hadde det blåst opp. Været skiftet fort. Vinden, piskregnet, bølgene og strømmen glemmer jeg ikke så fort. Vi var relativt ferske i kajakkpadling og dette var litt mer enn komfortabelt. Men det var gøy også. Jeg følte virkelig at jeg var i live.Også denne gangen skiftet været fort. Fra å være en varm og klar høstkveld, ble det plutselig overskyet og småkaldt. Jeg var heldigvis forberedt og hadde kledd meg godt. Det er jo tross alt oktober.
Etter gåturen fikk vi en forestilling av Skjærgårdkvinnene. De har pusset opp loshuset og ga oss en fin forestilling med mye sang og historie. Jeg synes alltid det er artig å få innblikk i hva som har skjedd på forskjellige steder. Det er vanskelig å forestille seg en familie med flere barn livnære seg her på øya. Jeg prøvde å se for meg hvordan familiefaren, losen, forsøkte å komme først om bord på skip for å lose dem trygt videre i all slags vær. Det var bare den losen som kom først, som fikk betalt.Loskvinnene har gjort et flott arbeid med loshuset. Det ser både nytt og tradisjonsrikt ut på en gang. Og det var en fornøyelse å høre på dem.
Vi spiste middag en overdådig middag som nok ikke ligner noe folk i tidligere tider kunne stelle i stand her på øya. Og da mørket virkelig hadde festet grepet, dro vi tilbake til konferansehotellet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar