Vi bor 100 meter fra lysløypa og skigruppa er flinke til å kjøre opp flotte spor så snart det er nok snø.
Barna og jeg har også hatt mange turer med mye lek og moro. Vi har plukket blåbær og markjordbær. Vi har gått på poenglangrenn og utallige turer med hunden vår.
Dessverre er mye av skogen hugget ned de siste årene. Indianerhaugen der vi lekte indianere, er ødelagt. Det samme er Hompetittentreet der vi sang om Per som hadde fått seg bil. Jungelland der vi har fått timer til å gå med å klatre i veltede trær, er forsvunnet. Stedet for poenglangrennet ligger ikke lengere i ly. Skogbunnen er dessuten blitt mye mer overvokst siden det er kommet mer lys ned når de flotte, høye trærne er hugget ned.
Heldigvis er ikke huset til Reveenka rammet enda. Der har vi feiret bursdag, grillet, akt og er kanskje det stedet der vi har hatt flest turer til.
Hvis jeg virkelig legger godviljen til, forstår jeg kanskje at skogen trengte en liten opprydding, men det er et forferdelig trist syn som møter meg når jeg nå går tur.
Det er et trist syn, det skal være sikkert:( Jeg skulle ønske at den skogen som vokser opp igjen nå ble pleiet og stusset litt, og at det ble ryddet litt så det kunne bli nye stier å gå på for oss som er glade i å gå i skogen. Jeg har et håp om at det vil skje:)
SvarSlettFin blogg du har forresten!
Skogen var gammel og trengte sikkert en stuss, men jeg synes det ble litt i overkant. Håper virkelig den blir fin igjen! I mellomtiden får vi utforske andre steder. Det var bare så greit å kunne gå rett ut i skogen her.
SvarSlettGod tur! :-)