Svigermor og jeg skulle bare gå en liten tur. Hun har vært med på Løvøya før og gått halvveis rundt, så jeg foreslo at vi kunne gå den andre halvparten. Det var en time til solen gikk ned så det gikk sikkert fint.
Vi parkerte ved badeplassen og gikk over til Jesusbukta mens vi beundret solnedgangen og bølgene. Men så burde vi snudd. Det gjorde vi ikke. Vi fortsatte forbi "Tro paa Jesus"-steinen og opp bakken. Det jeg ikke hadde tenkt på, var at mellom trærne blir det raskere mørkt. Når det er mørkt, er det vanskeligere å se hvor man skal sette beina. Og det er faktisk viktig å vite hvor man skal sette beina slik at man ikke sklir nedover. Turen tok mye lengere tid enn planlagt.
Vi kom oss trygt opp bakken og over Løvøya, men det var stunder der jeg tvilte. Det anbefales ikke å ta svigermødre som nettopp har vært gjennom cellegiftkur, på denne turen i mørket. Lurer på om jeg får henne med i dagslys til våren slik at hun kan se at det egentlig er en fin tur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar