Hortensmarka (13. oktober 2012)

Egentlig er det litt spennende å gå tur om høsten. Især når man har øynene åpne. I dag gikk turen til Hortensmarka. Man skulle nesten tro at skogen hadde pyntet seg litt ekstra for oss akkurat i dag. Det var riktignok overskyet, men fargene var utrolig vakre.

Det første som møtte oss var høye, ranke osper som hadde tatt på seg sin mest gule praktstas. Det raslet i bladene. Osp er den tresorten jeg best kjenner igjen på lyden. Bladene er så lette og fine at det ikke er vanskelig å kjenne dem igjen på lyden. Bjørka kan også rasle, men ikke så lett og friskt som ospen.

Vi gikk runden rundt lysløypa. Den er ikke så lang, men passelig lang for en liten ettermiddagstur. Det var egentlig overraskende få vi møtte på turen. Man kan nesten begynne å lure på om folk vet om at det er fint å gå tur om høsten en vanlig ettermiddag.


På en stein oppdaget vi noen merkelige grå sopper mellom den klare, grønne mosen. Jeg kan egentlig ikke huske å ha lagt merke til en slik sopp før.

Nei, det var ingen grunn til å sitte inne i dag. Skogen hadde jo kledd seg så vakkert i alle sine farger.