Det er høst. I dag blåste høstvindene. Dagene har vært hektiske både hjemme og på jobb. Jeg trengte rett og slett en ordentlig utblåsning. Og da passer lite bedre enn en tur ut.Valget falt på Løvøya igjen. Turen rundt Løvøya har noe for enhver smak. Siden det var sent på kvelden og det alt hadde begynt å mørkne, parkerte vi ved Løvøysundbru. Dermed kunne vi gå på baksiden av øya mens det fortsatt var lyst.
Det blåste godt. Og vi dro jakkene tettere rundt oss mens vi rundet tuppen av øya og nøt utsikten utover fjorden. Stien er relativ vill her. Den ligger i begynnende urskog og er litt kupert. Jeg blir alltid så overrasket når jeg ser høye stup og bratte skråninger i Vestfold. Det er jo vanligvis så flatt rundt oss at man vanskelig kan tenke seg noe annet. Noen steder er det lagt ut tau, og det kommer godt med iblant.
I Jesusbukta beundret vi bølgene en stund. Jeg er utdannet fluidmekaniker og har regnet på bølger. Kanskje derfor jeg blir ekstra fascinert av bølgene? Eller kanskje jeg tok utdannelsen fordi jeg alltid har blitt trollbundet av bølger? Uansett liker jeg å se på bølger.
Jeg liker også "Jesus steinen". De hvite bokstavene ble visstnok malt på en kristen ungdomsleir tilbake på 40-tallet. Skogsbilveien førte oss gjennom en frisk høstskog over de gamle husmannsplassene tilbake til Løvøya camping. Og vi var enige om at vi hadde hatt en fin tur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar