Sørmyrseter (26.-27. februar 2013)

I helgen gikk vi over 2 mil. Det har jeg ikke gjort siden jeg var rundt 20.

Lørdag dro vi til Omholt Parkering på Skrim. Snøen dalte lett og la seg pent over trærne. Gradstokken viste bare rett under null. Vi la kursen mot Sørmyrseter. På kartet står det at det er 9.2 km fra Omholt Parkering til Sørmyrseter. Barna har ikke gått så langt før, så vi valgte en rute som ikke gikk så langt fra Ivarsbu slik at vi kunne stoppe der hvis vi trengte det. Heldigvis gikk turen fint. Barna sprang i forveien. Det første de får vondt i, er viljen. Selv ble jeg sliten i mye mer enn viljen.

På vei ned en liten bakke, kjente jeg plutselig at jeg var i live. Mer eller mindre ufrivillig svingte jeg utenfor løypa. Der stoppet plutselig skiene. Det gjorde ikke jeg. Straks etter lå jeg med strak, vannrett krop med ansiktet ned i løssnøen over skituppene mine.

Sørmyrseter ligger vakkert til og er egentlig en velholdt hytte. Vi kom frem rett før det ble mørkt. Andre turgåere hadde allerede varmet opp hytta. Det var herlig å komme oss inn, varme oss litt og spise pannekaker.

Neste dag lekte barna i snøen rundt hytta før vi vendte nesene hjemover igjen. Denne gangen la vi turen over Fantefjell. Vi trodde det skulle bli mye tyngre bakker denne veien, men dengang ei. Visst var det litt bakker både oppover og nedover, men ikke verre enn vi hadde gått dagen før. Det snødde hele veien så vi fikk dessverre ikke sett noe til utsikten.

Vel tilbake på parkeringsplassen, gravde vi frem bilen og kjørte hjemover. Jeg var god og støl i hele kroppen. Stølheten var av typen "god samvittighet" iblandet "mestringsfølelse". Og sånt frister til gjentagelse. :-)