fredag 13. september 2013

Karljohansvern (12. september 2013)

I kveld fikk jeg en småsprø ide. Dagene har vært fulle av jobb og skole. Da jeg kjørte hjem fra foreldremøte på ungdomsskolen, la jeg merke til himmelen. Den var stille og klar. Solen hadde gått ned, men det var en nydelig lysrand. Det var da jeg fikk lyst på en tur ut. Heldigvis var mannen min med på ideen.

Vi bestemte oss for å padle rundt Karljohansvern og kjørte til Fyllinga båthavn i Horten. Vannet lå blikkstille og det var nesten magisk å stikke årene i vannet og seile vektløs ut i mørket.

Rundt fjorden kunne vi se lysene fra Moss, Hurumlandet og Horten. En større ferje passerte ute i fjorden. Bølgene nådde oss ikke før vi var kommet til andre enden av Karljohansvern. Da kjente jeg at kajakken oppførte seg merkelig. Først da bølgene traff kysten, skjønte vi hva kajakken reagerte på.

Over oss hang stjernene. Vi gjenkjente flere stjernebilder som Svanen, Pegasus, Andromeda, Karlsvogna, Dragen, Delfinen og Lillebjørn. Man føler seg herlig liten under stjernene, men samtidig er man del av et fantastisk skaperverk. Herlig!

Det var da jeg plutselig fikk øye på lysboblene rundt årene og skroget. Vi skjønte ikke helt hva det var, men det lignet lysende luftbobler. Snodig og magisk. Vi plasket i vannet og diskuterte lenge hva dette kunne være. Lysene ble raskt borte. Jo mørkere det var, jo mer lysende ble de. Jeg lurer fortsatt på hva det var.

Nesten borte ved nordenden av Karljohansvern kjørte jeg plutselig på et skjær. Det var egentlig litt ekkelt. Jeg hadde god fart og havnet midt oppå et undersjøisk skjær. Det var bratt ned på begge sider, så jeg kjente ikke skjæret med årene på noen sider av kajakken, men bulken midt under var ikke til å ta feil av. Det vinglet veldig og jeg mistenkte at hvis jeg ikke satt helt stille, gikk jeg rundt. Mannen min brukte litt tid på å dra meg av. Det er nemlig litt vanskelig å dra meg av når man selv sitter i en kajakk og ikke har noe å støte mot. Heldigvis gikk det bra og vi kunne padle videre.

Vi padlet under brua mot Vealøs. Der var det veldig grunt, men vi fant heldigvis frem.

Siste delen av turen, padlet vi gjennom kanalen. Det var nesten romantisk. :-)

Vel tilbake ved parkeringsplassen 1.5 time senere var klokken blitt kvart over elleve. Og vi angret ikke et sekund på at vi tok oss turen ut i de sene nattetimer.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar