torsdag 13. august 2015

Oscarsborg (8. august 2015)

I dag bestemte vi for å dra til Oscarsborg. Håpet var å se både Oscarsborg og havørnen.

Vi kom oss ikke akkurat tidlig ut døren. Sånn går det når man insisterer på å ha med tenåringer i sommermodus.

Vi la ut fra Storsand båthavn. Det ligger i et sandtak rett nord for Oslofjordtunnelen. Egentlig et greit sted å legge ut.

Utenfor båthavna var det en del bølger og svært mye trafikk. I dag var tydeligvis dagen å være på sjøen. Vi møtte både store og små båter. Og man føler seg ganske så liten i en kajakk når de svære båtene tøffer forbi.

Vi satte kursen for sydspissen av Håøya. På veien passerte vi Oscarsborg. Litt artig å se festningen fra sjøsiden. Til daglig jobber jeg med en fjordmodell som skal varsle strømmer i Oslofjorden (www.fjordos.no) og jeg kunne ikke la vær å tenke litt jobb i dag. Sundet er så smalt og kystlinjene så komplekse at det knyttes store utfordringen til å lage en slik modell. Likevel har jeg tro på at modellen blir god.

Jeg hadde sjekket på forhånd. Det skulle ikke være mye strøm på vei utover. Og det tror jeg stemte selv om det er vanskelig å bedømme når det er så mye annet å ta hensyn til av vind, bølger og andre fartøy.

Vi håpet å få se havørnen som hekker på Håøya, så vi padlet langs øya et stykke nordover. Høyt oppe over øya fikk vi øye på en svær fugl. Riktignok er vi ikke helt sikker på om det var havørnen, men hva annet kunne det vært? Den hadde lange vinger, svevde så fint og tok noen majestetiske vingeslag iblant.

Vi gikk i land i en bukt rett ved fyret på Tronstadodden. Det er lov å gå i land, men ikke å gå oppover i heia. Det er nemlig her havørnen holder til. Vi hørte noe skriking. Kan det ha vært ungene? Det vet vi ikke, men det jeg vet er at jeg skled på de glatte steinene og slo både håndledd og knær. Det er ikke lurt når man er avhengig av egen kraft for å komme seg tilbake til bilen.

Deretter padlet vi til Oscarsborg. Vi så to av de store ferjene som går inn til Oslo. Slike store fartøy lager noen herlige bølger. Bølgene er lange og morsomme å ri på.
På Oscarsborg gikk vi en rundtur. Så smalt som sundet er her, er det et ganske så smart sted å legge en festning. Siden vi var litt sent ute, var museet stengt. Heldigvis var det mye å se på ute. Vi ble litt imponert over kanonene som stod der. Å skyte 22 km er ikke småtteri. Hvordan klarer noen å treffe på så langt hold?

Vi trasket litt rundt i festningen og fastslo at det ikke kan ha vært lett å innta til fots. Tyskerne hadde truet med å bombe hele festningen ned. Det høres ut som den letteste strategien for å få kontroll over festningen.
Det var egentlig en god del folk på Oscarsborg. Faktisk så mange at det var fullt på pizza-stedet vi hadde tenkt å spise. Det var heldigvis ikke noe problem. Vi kjøpte pizza og fant oss en benk et roligere sted.

Etter at vi hadde spist, padlet vi tilbake til bilen. Det var færre folk på sjøen nå og tidevannet hadde snudd. Ifølge havmodellen skulle det være medstrøm. Det tror vi også at det var. Over Drøbaksjeteen var det en merkelig virvelstrøm. Slikt kjenner man godt når man sitter i en kajakk.
Vi var alle enige om at det var en flott tur. Til og med vår lille hund så ut til å trives. Han sniffet godt med nesa i været hver gang vi nærmet oss land, men ellers hvilte han med hodet på rekken eller i fanget til den som satt foran i dobbeltkajakken. Der var jeg så heldig å sitte den siste biten.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar