Jeg trengte en tur ut. Jeg hadde lyst til å gå turorientering i Hortensmarka. Planen var at barna skulle være med, men det passet ikke inn i deres planer. De skjønte ikke at jeg trengte en tur.
Jeg parkerte ved Borrebanen og gikk innover i skogen. Snart fant jeg ut at jeg ikke var alene. Fuglene sang og jeg hadde med meg en hund. Det var egentlig ganske livlig i skogen.
Det ble litt lengre tur enn jeg hadde tenkt. Halvveis ringte jeg hjem for å be barna legge seg - mannen min var bortreist og jeg skulle vært den som sørget for at de kom i seng. Jeg tok noen poster til, men på post nummer åtte begynte jeg å surre. Det samme gjorde myggen. Den surret tettere rundt meg og jeg fant ut at jeg nok burde vende nesten hjemover.
Det var herlig å komme seg ut!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar