Spiralen (12. mai 2012)

Spiralen ligger liksom midt i Drammen, men likevel er du midt i skogen. Tunnelen ble hugget ut på midten av 1950-tallet fordi det trengtes stein til å lage to store gater i Drammen. Tunnelen er 1650 meter lang.

Denne gangen var vi samlet 13 mennesker for å feire min søster. Det var herlig å være ute.
Vi kjente solen varme, duften av frisk luft og lyden av fuglesang. Vi tuslet rundt og fant noen orienteringsposter. Jeg fant en del blomster. Og faktisk en geocaching-post. Den var sannelig ikke lett å finne.



Spiralen bringer mange minner for meg. Minner om den gangen min far gikk tom for bensin i tunnelen og måtte rygge ned. Minner om uttallige skilturer der bakkene virket ufattelig skumle selv om de nå ser ut som små dumper. Minner om turstien der vi lærte om trær for første gang. Minne om orienteringsturer. Minner om aketurer. Minner om en barndom i skogen.

Essoskogen (6. mai 2012)

I år ligger det mange turorienteringsposter i Essoskogen. Og derfor dro vi dit. Vi har aldri vært der tidligere. Turorientering er en fin måte å se nye steder på.

Postene ligger tett i Essoskogen. Svært tett. Men særlig når man går med barn er det helt greit. Vi fant faktisk 12 poster i løpet av et par timer.

Først gikk vi langs raffineriet. Egentlig synes jeg ikke denne delen av turen var så fin. Det var litt fascinerende å se raffineriet, men turopplevelsen ble litt preget av det.

Vi fant mye rart i skogen. Ved en post var det en grop der en bil stod på høykant. Hvordan den har havnet der, ble vi ikke kloke på.

Skogen nærmere kysten var flott. Mellom gamle flotte trær møtte vi på dronning løvetann, dronning hvitveis og kong kongle.

Kyststien langs kyststien likte jeg spesielt godt. De runde, hvite steinene, aktive bølger og blå fjord er alltid flott. Været var klart og vi så helt til Fuglehuk fyr.

Alt i alt en kjekk tur!

TineStafetten (10. mai 2012)

Barna har snakket om TineStafetten i flere uker. De har trent på vekslinger og taktisk løping. Og de var svært fornøyde da de begge ble tatt ut på klassenes lag.

Etter så mye prat om TineStafetten rundt middagsbordet bare måtte jeg stille opp og se dem i aksjon. Og jeg ble ikke skuffet.

Det krydde av unger. Og når jeg kikket meg rundt var jeg overrasket over hvor få voksne jeg fant. Likevel så alt ut til å gå som det skulle.

Arrangementet var rett og slett godt gjennomført. Det er elever på idrettslinje på videregående som arrangerer. Heiarop var det heller ikke noe å si på. Tilskuerne var så ivrige at de hang over gjerdet for å heie hverandre frem.

7 lag med 8 på hvert lag sprang samtidig. Mens disse 56 var ute på banen, gjorde de neste 56 seg klare. Det gikk så effektivt at allerede etter første hit, lå vi 10 minutter foran skjema.

Som mor, er jeg glad jeg fikk se dette. Og jeg må bare si at jeg er imponert.

Adalstjern (2. mai 2012)

Jeg arbeider på Høgskolen i Vestfold. Rett bak skogen ligger Adalstjern. Det hender jeg stikker en liten tur innom Adalstjern i lunsjen eller endt arbeidsdag, men det skjer så altfor sjelden. I dag skjedde det.

Det hviler en ro over Adalstjern. Tjernet er ikke stort, men mangfoldet er stort. Noen steder er stien bred og tørr. Andre steder er det lagt ut planker man kan gå på.

En informasjonsplakat forteller at Adalstjern oppsto da en grunn bukt ble avsnørt fra fjorden mot slutten av siste istid, demmet opp av morene og fjell. Myrlandskapet er det eneste på Raet som er intakt. Det er en spesiell torvmose som vokser rundt Adalstjern. Soldogg er en av de spesiell plantene som vokser her. Spissnutefrosk lever her. Og det er et mangfold av insekter her.

Jeg så hverken spissnutefrosk eller sjeldne planter eller insekter, men jeg så en flott buorm. Jeg kjente den igjen på de hvite "ørene". Det er fascinerende hvor fort en sånn orm kan forflytte seg.

Festningen (1. mai 2012)

Festningen på Røreåsen er på mange måter et litt underlig sted. Den er som en liten oase midt i byen.

Jeg bommet med en hel time til 1. mai toget i sentrum, og fant ut at jeg ville stikke en tur oppom festningen. Fuglene sang og solen skinte. Det var rett og slett en herlig dag.

 

Utsikten er flott, især fra toppen av tårnet. Jeg kunne se over fjorden og hadde god oversikt over hvilke ferjer som befant seg hvor på fjorden. 

Festningen ligger 106 meter over havet og er en av de 8 toppene som er med i turistforeningens toppturer.

Det er flere kanonstillinger på toppen og jeg undres alltid over om de har vært i bruk. Disse stammer stort sett fra andre verdenskrig, men festningen er fra 1903. Frem mot 1900 ble det anlagt en del festninger fra Halden til Kongssvinger. For å vise svenskene at vi ikke rustet mot en spesiell fiende, ble det satt opp en del festninger også på vestsiden av Oslofjorden.

Mer informasjon på turistforeningens sider under turstier.

Horten (1. mai 2012)

Som korpsforelder, har jeg gleden av å få med meg en del høytider og feiringer jeg ellers ville gått glipp av. 1. mai er en av disse. At jeg i utgangspunktet møter fordi jeg vil se mine barn, får heller være som det er.

Jeg synes uansett at vi hadde en fin markering 1. mai. Og selv om vi konsentrerte oss om å spise is etter toget, fikk vi med oss noe av talene. At alle skal få mulighet til å gå på skole og få legehjelp er noe vi kan være glade for. Selvsagt blir vi ikke fornøyde når vi synes vi blir urettferdig eller feilbehandlet og noen ganger ser tilbudene bedre ut på papiret enn i virkeligheten, men vi har en del muligheter som folk andre steder bare kan drømme om.

Høyjord stavkirke (28. april 2012)

Jeg visste ikke det var en stavkirke på våre kanter. Tilfeldigvis kikket jeg i NAF-boka da vi kjørte forbi. 

Høyjord stavkirke er visstnok den sydligste stavkirken i Norge fra middelalderen.

Utvendig er den ikke like utsmykket som andre stavkirker jeg har sett, men jeg har lyst til å se den innendørs. Det arrangeres visninger 17:00 og 17:30 mandag-fredag og 11:00 og 11:30 lørdag i hele juli.

Kirken dateres til 1300-tallet, men koret er bygd i ca. 1150.

I Højord skal det stå en svær eik som kalles kirkeeika, men den fant vi ikke.