fredag 28. juni 2013

Løvøya (28. juni 2013)

Endelig fant vi røverhulen på Løvøya! Vi har sett etter den flere ganger. Den er egentlig ikke så vanskelig å finne, men vi har ikke visst hvor vi skulle lete og dermed har vi lett alle mulige andre steder. For å si det enkelt: vi er blitt svært godt kjent i det området.

Vi parkerte ved kiosken på campingplassen. Derfra fulgte vi den blå stien mot Kirkebukta. Det var en fin sti som jeg faktisk ikke har gått før. Vi har gått litt på veien på motsatt side av øya og krysset tvers over på en vei gjennom hyttefeltet. Den blå stien var koseligere. Vi fant dessuten masse markjordbær. De smaker sommer.

Ved Jesusbukta fulgte vi den blå stien videre. Hønsestigen er alltid en utfordring. I dag var den glatt. Og vi hadde med oss en liten hund som ikke våget gå der. Han pleier å være ganske modig, men i dag, våget han ikke. Han bare stod der med hodet hvilende øverst i trappa og kikket bedende på oss. Heldigvis hadde jeg med en sønn som sprang opp og dyttet ham over kanten.

Deretter bar det oppover en bratt skråning av jord. Også her var det litt glatt, men det gikk. Min sønn oppførte seg som vanlig, som en blanding av en apekatt og fjellgeit. Jeg derimot var ikke fullt så lett på foten.

Stien opp til røverhulen er egentlig veldig lett å finne. Man følger bare jordskråningen opp til fjellveggen og går til høyre til man ser et blått tau liggende i en smal, bratt kløft. Det er dette tauet du må stole på hvis du skal komme.  I mine øyne er kløften svært bratt og krevende. Min sønn var svært uenig og spratt oppover som om han alltid har gjort det på den måten. Og det har han vel strengt tatt også.

Heldigvis fikk jeg en ekstra pust i bakken da vår firbente faktisk ikke klarte å komme seg opp. Sønnen ble sendt ned for å binde hunden fast.

Vi kom oss opp. Jeg må ærlig innrømme at jeg er litt stolt. Jeg våger nesten å håpe at høydeskrekken min holder på å gi seg. Visst hadde jeg sommerfugler i magen. Mange av dem. De var dessuten urolige. Hjertet slo dessuten ekstra hardt når jeg kikket ut over kanten. Men den store, lammende skrekken uteble. Det både overrasket og gledet meg på samme tid. Den pleier nemlig å dukke opp i slike situasjoner.

Inngangen til røverhulen er svært smal. Og man må passe hodet for å ikke få en kul eller to. Når man først kommer seg inn, blir hulen litt større. Ikke stor, men litt større. Jeg har vanskelig for å tro at det kan ha bodd mange røvere her på en gang. Likevel. Et artig sted. Og utsikten var fin.

Deretter bar det ned igjen og resten av veien rundt øya. Og vi var fornøyde. Vi har endelig vært ved røverhulen!





8 kommentarer:

  1. Dette må du vise meg en gang!
    Far

    SvarSlett
  2. Hei.Der har jeg ikke vært på 40 år.Det var ingen hønsestige på den tida, bare et morkent tau øverst, men jeg husker at venninna mi og jeg la igjen en halv kam inni hula.Det regna og var glatt, så det var nesten verre å komme seg ned enn opp,satte oss på rumpa og skled nedover på det bratteste.H
    ilsen en forhenværende Hortensbeboer

    SvarSlett
    Svar
    1. Artig å høre.
      Hønsestigen var nede ved vannet litt bak "Jesus-steinen" - ikke på stien opp til røverhulen. Øverst var det et tau. Det var heldigvis ikke morkent nå. :-)
      Kammen så jeg ikke noe til, men det er fortsatt verre å komme ned enn opp. Noen steder er det virkelig bratt!

      Slett
  3. Kjære Karine - jeg er med på alle turene du finner på - men spare meg for Røverhulen..
    klem fra svigermor fra Haugesund

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe... jeg kan sikkert finne på flere steder du ikke vil med på. :-)

      Slett
  4. Spennende sted! For oss som ikke er kjent hadde det vært kjempeartig å besøkt dette stedet, men hvordan finner vi frem? Har du gps kordinater enten til selve hula eller et sted i nærheten, slik at vi kan finne et startpunkt i allefall? :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har ikke gps-koordinatene, men det er ikke vanskelig hvis du finner frem til Jesusbukta/Veggbukta på Løvøya (kjennes igjen ved steinen der det står "Jesus lever" med store blå bokstaver). Da følger du den blåmerkede løypa forbi "Jesus-steinen". Etter at du har gått ned "Hønsestigen" (øverste bilde), går du noen få meter til langs kysten. Til høyre vil du da få øye på en ganske bratt og bred bakke av jord. Den går du opp. Når du kommer opp til fjellveggen, går du noen få meter til høyre til du får øye på et blått tau i en fjellsprekk til venstre. Der skal du opp. :-)

      Slett