Løvøya - Vealøs (30. juni 2013)

I dag har jeg vært på en utrolig flott tur! En tur slik som setter ned mitt indre tempo.

Jeg var så heldig at en venninne ble med. En slik venninnetur føltes helt luksus ut. Vi la ut ved Løvøya Camping. Vannet var speilblankt å stille. Og akkurat det kjentes veldig godt i dag.

Vi hadde første tenkt å bare padle rundt Løvøya, men da vi kom til brua mellom Løvøya og Mellomøya hadde vi bare brukt ett kvarter. Å padle bare rundt Løvøya ble litt kort. Vi ønsket en litt lengre tur. Det er tross alt ikke hver dag man har tid til en lengre tur. Og det hadde vi i dag.

Vi snakket og koste oss. Det er artig å se Horten fra vannsiden. Byen ser liksom litt annerledes ut fra vann enn man pleier å se den. Foran oss fikk vi øye på "Den Norske Løve" som ligger på øya Vealøs utenfor Karljohansvern. "Den Norske Løve" er et fort som ble bygd på 1850-tallet. Den skal ha vollgrav og vindelbro, men det underøskte vi ikke. Øya brukes fortsatt av forsvaret og vi normale mennesker har ikke tilgang til øya.

I stedet padlet vi under brua mellom Vealøs og Karljohansvern. Der fant vi en liten holme kalt Revet. Da vi kom satt det masse fugler der: måker i forskjellige størrelser, ender, tjeld og en del skarv. Men plutselig lettet alle på en gang og vi fikk revet for oss selv. Lunsj smaker ekstra godt på tur.

Deretter padlet vi øst for Vealøs. Der var det veldig grundt og vi måtte ut av kajakkene for å dra dem over de grunneste partiene.

Mellom Vealøs og Østøya (Vealøsrenna) var det mye trafikk. En del fritidsbåter tøffet forbi og plutselig kom Hurumferja. Den stank diesel lang vei.

Det er på mange måter synd at Vealøs, Østøya og Mellomøya er i forsvarets eiendom. De ser så fine ut og jeg skulle gjerne utforsket dem.

Da vi igjen nærmet oss Løvøya begynte vi å kjenne det i armene og tenkte at det hadde vært litt deilig å bruke beina litt igjen. Jeg fortalte at sønnen min og jeg hadde funnet Røverhulen for to dager siden. Og så bestemte vi oss for å ta turen dit. 

Denne gangen var jeg litt modigere enn sist. Jeg tror kanskje jeg er kurert for høydeskrekken! Det var våtere og glattere der i dag. Og da vi gikk inn i huleinngangen, dryppet det masse vann fra taket. Men hulen var fortsatt fascinerende.

Vel tilbake i kajakkene padlet vi det siste stykket rundt Løvøya og tenkte at det egentlig var litt synd at turen nærmet seg ferdig. Vannet lå stille og mykt. Vi nøt de siste padletakene og så var turen slutt. 

Denne turen kommer til å skåre høyt blant årets beste sommerminner!