Trollsvann (27.-28. april 2012)

Denne helgen dro vi til turistforeningshytta ved Trollsvann. I alt var vi 11 personer, men vi klarte å få plass i hytta selv om den er beregnet på 8.

Trollsvann er et utrolig flott sted. Nytt for oss var at det er bygd en flott grillplass. Der stekte vi pinnebrød den første kvelden og pølser neste dag.

Det var litt for kaldt til å bade, men vi lekte Boksen Vinker (en blanding av Boksen går og Gi et lite vink) på den store gressplassen. Det var ikke enkelt for den som stod å få alle på boks når de kunne stikke av hvis de fikk vink...

Trollsvann ligger i et fint turområde. Minstejenta og mormoren hennes laget en liten sporlek opp til Svartvannet. Og mens jeg satt der, kjente jeg en underlig og uvanlig følelse av ro.

Hjem igjen gikk min mor og jeg Trollstien tilbake til parkeringsplassen. Den er litt lengre enn skogsbilveien tilbake, men det er en flott tur.

Hvem sier forresten at man trenger bære forferdelig tungt når man skal på tur? Vi tok med trillebør som vi puttet det tyngste i.

Det kjekkeste jeg hører når vi skal dra hjem, er spørsmålet: "Skal vi dra hjem allerede?" Da vet jeg at turen har vært akkurat passe lang og at vi kommer tilbake igjen. :-)

Skånevetan (24. april 2012)

I ettermiddag tok vi turen til Skånevetan. Solen skinte og vi hadde faktisk en hel ettermiddag uten noe planlagt. Det skjer ikke ofte i en travel barnefamilie.

Vi syklet hjemmefra til enden av Skaaneveien. Derfra går det en skogsbilvei oppover i skogen. Den siste korte biten mot Skånevetan er bratt og steinete. I grunnen var det ganske deprimerende å se barna og hunden springe opp som fjellgeiter mens en selv lurte på hvor man skulle sette neste steg...

Skånevetan ligger 149 meter over havet og man har fin utsikt på klare dager. I dag kunne vi lett se Oslofjorden, Frebergsvik, Kopstadkrysset og selvsagt Nykirke.

Skånevetan er en av de 8 toppene turistforeningen i Horten og omegn har satt ut fine skilt. Vi skrev oss opp i besøksboken og tenkte at nå er vi en topp nærmere å besøke alle toppene i kommunen.

Vi satt en god stund på benken på toppen mens vi nøt utsikten og varmen fra solen. Barna sprang rundt og lekte. Og overraskende store mygg kretset rundt oss. Det tegner til å bli en god sommer.

En litt morsom og overraskende ting som skjedde var at hunden vår plutselig fant ut at det var gøy å leke med pinner. Vi kastet pinner og han sprang og hentet dem. Det har vi ikke opplevd med ham før. Kanskje han var litt ekstra våryr i dag.

Løvøya rundt (14. april 2012)

I dag var en nydelig dag for en tur. Og for første gang gikk vi Løvøya rundt.

Været var nydelig vårlig. Måkene kjeftet ute på vannet og luften var ren.

Jeg tok en del blomsterbilder underveis og nøt turen. Løvøya har en særegen vegetasjon og derfor mye å ta bilder av. Deler av øya er dessuten et naturreservat.

Turen rundt Løvøya er egentlig en litt spennende tur med masse å se på underveis. Noen steder går man nede i fjæra. Andre ganger ligger fjorden nedenfor et stup. Noen steder går man på bilvei. Andre steder på kronglete stier. Noen steder på flat mark. Andre steder i skråninger med tau til hjelp.

Siden sist vi gikk der, er stien blitt blåmerket. Det er også satt opp en del skilt med informasjon om hva man går forbi. Og dermed får man mer ut av turen enn frisk luft og bevegelse. Jeg hadde for eksempel ikke trodd jeg skulle høre min sønn sin "Kaprifolium" eller visst om Røverhula og at det planlegges å få en urskog på Løvøya.

Når det blir sommer, skal vi tilbake. Da skal vi bade i Jesusbukta og lete etter røverhula i fjellveggen.