mandag 20. mai 2013

Løvøya - Varnestangen - Sandsletta (19.-20. mai 2013)

Første gang jeg var på Varnestangen, fikk jeg lyst til å overnatte der. Nå har jeg endelig gjort det. Og jeg tror det blir flere ganger. Det var en herlig tur!

Vi la ut ved Løvøya og satte kursen for Varnestangen. Solen skinte og vannet var vått. Bølgene ble større og større jo nærmere vi nærmet hos Varnestangen.


Cosinus satt først med ansiktet vendt fremover og lot vinden ruske i pelsen. Men jo mer bølger, jo lengere ned i kajakken klatret han. Til sist så vi ikke mer til ham.

Kajakken min var ganske tungt lastet og la seg dypt i bølgene. Jentene storkoste seg og fikk virkelig fart på kajakken. 

Idet vi rundet tangen, ga bølgene meg et siste farvel. Jeg fikk to store, våte og kalde bølger midt i fanget til stor glede for tilskuerne, dvs. min mann og mine døtre.

Derfra var veien kort til et bad.

 Etter badet satte vi opp teltet. Det er første gang på mange år at vi har satt opp teltet så vi brukte litt tid på å finne ut hvilken stang som passet hvor. Da vi skulle flytte inn i teltet, oppdaget vi at sekken til minstejenta manglet. Dermed hadde hun bare badetøy, jakke en sommerkjole med seg. Hun fikk låne min bukse dagen etter.

Etter en liten kajakktur i retning Frebergsvik og middag, dro min mann hjem. Da dryppregnet det og vi hørte tordenvær i det fjerne. Vi jentene koste oss i teltet. Jentene hadde laget puslespill ut av noen steiner som de hadde knust. Vi samlet dem i teltet. Slike steinpuslespill er ikke så enkle som de ser ut til, men veldig kreativt og koselig.

Jentene tok et kveldsbad og så la vi oss til å sove.

Jeg sover ikke så veldig godt på hard bakke lengre. Da jeg var liten fant jeg ut at det bare var å forme seg etter terrenget. Mulig jeg ikke har den evnen lengre. Uansett, når jeg sover ute, pleier jeg likevel å våkne våken. Neste dag startet allerede klokken 7.
Noen som ser stien?

Himmelen var overskyet, men det var ikke kaldt. Vi gikk opp på Slettefjell og spiste frokost der. Dit skal jeg tilbake om en uke eller to. Der var det nemlig en god del Kantkonvall og Liljekonvall. Vi hadde god utsikt over Oslofjorden med Løvøya, Kommersøya, Langøya, Mulodden, Mølen, Jeløya og Sandebukta.

Jentene kom ned igjen lenge før meg. Jeg hørte på fuglene, knipset noen blomsterbilder, kikket litt mer på utsikten og skled rundt i sandaler på våt jord i nedoverbakke. Jentene var i full gang med å binde  kranser av hvitveis. De bandt flotte hvitveiskranser som de senere la ut på fjorden.

Deretter padlet vi til Sandsletta. Min mann la ut på fjorden derfra og møtte oss cirka midtveis. Omtrent der kransene ble lagt ut på fjorden.

Takk for turen!

søndag 19. mai 2013

Mulodden fyr (18. mai 2013)

I dag var det varmt!

Og jeg måtte ut en tur. Gjerne langs vannet.

I Horten har vi en driftig turstikomité som er i gang med å oppdatere kulturstiene i kommunen. De lager flotte brosjyrer og utvider antallet turer. "Tur 20 - Frebergsvik Vest" går fra Frebergsvik og nordover til Sandsletta, men turen foreslås utvidet til Snekkestad og Mulåsen naturreservat.

Vi fant ut at vi bare ville ta forlengelsen. Dermed kjørte vi nordover på 313 mot Holmestrand og svingte av mot Almedal. Der fant vi en liten parkeringsplass. Vi vurderte å følge skiltene til Kyststien, men fant ut at vi like gjerne kunne gå langs vannet først og så tilbake på Kyststien slik at det ble en rundtur. I etterpåklokskapens lys burde vi nok gått Kyststien. Det ble bratt der vi gikk.

Naturene våknet til liv. Trærne blomstret og vi så grønnfarger i alle varianter. Jeg ble litt fascinert av mosen et sted vi satte oss ned for å hvile. De små blomstene i mosen er egentlig utrolig flotte når man studerer dem.

Turens mål var Mulodden fyr, et søtt lite fyr ytterst på Mulodden. Herfra kunne vi se innover i Sandebukta. Langøya lå rett utenfor fyret og sperret utsikten inn mot Drammensfjorden. I det fjerne kunne vi se Color Line seile inn mot Oslo.

Så i dag er jeg fornøyd. Vi fant et nytt, flott turområde. Men til neste gang må jeg huske å ta med vann for det ble veldig varmt. Og så kan det kanskje være lurt å følge kyststien.

torsdag 16. mai 2013

Karljohansvern (13. mai 2013)

I dag gikk jeg en liten tur på Karljohansvern. Det var en nydelig ettermiddag. Trærne holdt på å springe ut.

Jeg så asken blomstre. Et gammelt ordatak sier:

"Kommer ask før eik, blir det steik,
men kommer eik før ask, blir det plask."

Kanskje vi har en varm sommer foran oss.

mandag 13. mai 2013

Trollsvann (11. mai 2013)

Onsdag kjørte jeg innom Trollsvann. Da lå det is på vannet. Derfor var vi litt spente i dag. Lå isen der fortsatt?

Isen var borte. Vi hadde tatt med oss kajakker og sykler. Noen padlet, noen syklet og noen gikk bort til andre enden av vannet. Det var jentenes første ordentlige tur i kajakken sin og de klarte seg bra. Vel framme grillet vi pølser i gapahuken.

Når isen nettopp har gått, er det masse padder i viken bak hytta. Det var egentlig en kjekk naturopplevelse å padle forsiktig langs sivet og se på paddene som parret seg. Det krydde av padder alle veier. Når vi stakk padleåren nedi, svømte de mot åren.


Vi gikk også en liten tur inn mot fossen. Det var overraskende mye snø på veien. Dessuten klarte vi å gå feil vei, men noen av oss fant fossen. Den bruste fint.

Vel tilbake ved hytta lekte vi Boksen vinker. Det er blitt tradisjon for oss når vi er på Trollsvann. I Boksen vinker må den som står få alle på boks som i vanlig Boksen går, men i tillegg kan de som står på boks springe vekk dersom de får et vink av noen som ikke er tatt.

Det duskregnet deler av tiden, men likevel hadde vi en fin tur. Trollsvannet er alltid kjekt.

søndag 12. mai 2013

Borrehaugen (10. mai 2013)

Nå er det fint på Borrehaugene.

Hvitveisteppene dekker skogbunnen. Det er noe spesielt med vårblomstene. Helt fra jeg var barn har jeg likt disse hvite teppene. Og få steder er de så flotte som her. Her og der står det også en blåveis. Selv om de kommer sent i år, så kommer de godt.

De mange bøketrærne på Borrehaugene er majestetiske. Og nå når de står uten blander, får man virkelig se hvor store de egentlig er. De danner flotte siluetter mot himmelen.

I dag var været overskyet og grått. Duggen hang i luften og det luktet herlig friskt.

Ikke dumt med en liten kveldstur bare for å komme seg litt ut.



søndag 5. mai 2013

Høyt og lavt (5. mai 2012)

I dag har jeg brutt noen barrierer. 

Vi har vært på "Høyt og lavt" på Svarstad. Og jeg har en stor høydeskrekk. Jeg er derfor ikke lite stolt over at jeg våget mer enn jeg hadde håpet. Klatreparker er faktisk et ypperlig sted å teste ut sine grenser på en trygg måte. Du er tross alt sikret hele tiden.

Blant tingene som jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjøre er:
  • Klatre 18m opp i et grantre
  • Ta en 360 meter lang zip-line (taubane)
  • Dingle i et tau 35m over Lågen
Vi mannet oss skikkelig opp til å ta zip-linen over Lågen. Men det var først da jeg var på feil side av Lågen, at jeg skjønte jeg måtte tilbake igjen via en ny zip-line. Det ble ikke bedre av at jeg fikk for stor fart da jeg skulle tilbake. Dermed slo jeg i på motsatt side og føyk i full fart bakover på linjen igjen. Og vips ble jeg hengende midt over Lågen. I ro. Det ga et lite adrenalinkick å kikke ned i det frådende vannet langt der nede under meg...

Barna storkoste seg og var vesentlig mer modige enn sin mor.

Alt i alt en flott dag!

fredag 3. mai 2013

Kjærranåsen (30. april 2013)

Noen ganger bare må jeg ut. I dag var en slik dag. I går også, egentlig, men da var jeg ansatt som taxi-sjåfør. I alle fall følles det sånn når jeg må kjøre barna både hit og dit og tilbake igjen.

Men i dag kom vi oss ut. Solen skinte og vi bestemte oss for å sykle til Kjærranåsen som er Hortens høyeste punkt.

Kjærranåsen ligger som en liten skogkledd haug midt mellom jordene. I dag ble jordene pløyd. Vi syklet mellom dem til skogkanten og gikk derfra og opp til toppen.

Vi har en hund. Han er ikke stor og fikk virkelig kjørt seg der han sprang ved siden av sykkelen min. Det så likevel ut som om han likte det. Han likte også alle bøkebladene i skogbunnen som bråkte og raslet når man sprang i dem.

Kjærranåsen er en av de 8 toppene der turistforeningen i Horten og omegn har satt ut fine skilt. Kanskje vi klarer alle 8 i år?






torsdag 2. mai 2013

Kommersøya (27. april 2013)

Egentlig hadde vi tenkt oss til Hillestadvannet, men da vi kom dit, oppdaget vi at hele vannet var islagt. Det var nedtur.

I stedet dro vi til Selvik. Det blåste lite og vi håpte at fjorden ville ligge stille. Det stemte. Heldigvis.

Vi la ut fra Selvik båthavn og padlet sørover.

Fjorden lå speilblank og nydelig. Det var rett og slett fantastisk deilig å padle. Kajakken oppførte seg som den skulle og jeg nøt livet i store drag.

Noen få kilometer lengre nede i fjorden, begynte det å blåse. Bølgene vokste, men kajakkene skar pent gjennom bølgene.

Vi vurderte å snu. Dette var tross alt vår første tur i nye kajakker. Vannet var kaldt. Og vi hadde liten lyst til å gå rundt.

Men en eller annen øy lå der fremme og lokket på oss og vi ga etter. Vi kom oss til øya uten å gå rundt og gikk stolte i land.

Øya het Kommersøya og er et skikkelig funn. Jeg har aldri sett så mye blåveis på et sted før. De var overalt! Etter litt grilling, gikk vi på oppdagelsesferd på øya. Rundt omkring står det skilt som forteller litt om hva som har foregått på øya tidligere. Det er liten tvil om at vi ønsker oss tilbake dit en dag.

onsdag 1. mai 2013

Løvøya (26. april 2013)


Min mor, tante og jeg bestemte oss for å gå en liten kveldstur. Været var nydelig. Og vi bestemte oss for å gå rundt Løvøya.

Isen var endelig forsvunnet. Blåveisen vokste villig. Mistelteinen vokste svært tydelig. Vannet var speilblankt og stille. Og et rådyr spratt over stien.

Vi gikk inn til Jesusbukta og rundt øya. Stemningen var blå, nesten trolsk.

Og kanskje det er det jeg liker ved Løvøya. Den er litt mysisk. Skogen og landskapet er svært variert. Dessuten er stedet historisk med fortellinger om både pilgrimsmål og røverbander.

I kveld ble det enda en flott tur.