Min mor, tante og jeg bestemte oss for å gå en liten kveldstur. Været var nydelig. Og vi bestemte oss for å gå rundt Løvøya.
Isen var endelig forsvunnet. Blåveisen vokste villig. Mistelteinen vokste svært tydelig. Vannet var speilblankt og stille. Og et rådyr spratt over stien.
Vi gikk inn til Jesusbukta og rundt øya. Stemningen var blå, nesten trolsk.
Og kanskje det er det jeg liker ved Løvøya. Den er litt mysisk. Skogen og landskapet er svært variert. Dessuten er stedet historisk med fortellinger om både pilgrimsmål og røverbander.
I kveld ble det enda en flott tur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar