Trollfoss (2. juli 2014)

Endelig. I dag har vi vært i Trollfoss. Det er en tur jeg har hatt lyst til å ta lenge.

Barna har sommerferie og vi dro litt tidlig fra jobb. Været var nydelig, varmt og solrikt. Riktignok kjørte vi gjennom noen byger på veien, men det tok ikke motet fra oss. Vi skulle til Vestfolds høyeste foss.

På turbeskrivelsen til turistforeningen, står det at turen er svært krevende. Vi tok på oss godt fottøy. Bilveien bort var godt skiltet så kartet vi hadde med, var overflødig. Vi kjørte forbi broen over Daleelva før den stuper ned i fossen. Deretter fulgte vi bilveien til vi så skilt mot Trollfoss inn mot høyre.

Stien ble snart brattere. Siden det nylig hadde regnet, var det litt glatt, men ikke glattere enn at det gikk greit.

Da vi kom ned til elva fulgte vi den oppover igjen. Det var da det begynte å regne. Store, flotte dråper. Og på toppen av det hele begynte det å tordne.

Det har en litt spesiell sjarme å spise kvikk-lunsj når duren fra fossen konkurrerer med buldrende torden. Vi fant en tørr plass under noen trær til det verste regnet ga seg.

Trollfoss er bare 12 meter høy. Vi skjønte ikke at vi hadde kommet til riktig foss før vi hadde klatret forbi på jakt etter en større. Vi trodde den skulle være mye høyere. Et stykke over fossen, krysset vi elva. Det hadde sluttet å regne. Jeg og veslejenta gikk tilbake til fossen på andre siden av elva. Vi fikk fin utsikt over fossen.

Vi ble våte hele gjengen. Noen av oss plumpet, men det meste skyldtes nok at vi gikk gjennom våt lyng. Det morsomste på turen var nok at hunden vår, Cosinus, prøvde å stå med alle fire bein på en liten stein midt ute i elva. Det gikk ikke så bra. Og han hater vann.

Da vi kom tilbake til de andre, hadde det funnet på å bade. Det var en god ide. Det var litt strøm i vannet og fisken hoppet.