Endelig har vi gått Asdøljuvet. Det har jeg hatt lyst til noen år nå, men vi har ikke tatt oss tid til det før nå.
Vi kjørte 285 mot Hønefoss. Noen få kilometer før Sylling, var det et skilt "P Asdøljuvet" i en venstresving. Der har vi kjørt forbi mange ganger. Denne gangen stoppet vi.
Det tok oss ikke lang tid før vi skjønte at mangel på regn er en god ting hvis man skal gå Asdøljuvet. Vi følte vi gikk mer i bekken enn langs, men det var liksom det eneste stedet det var mulig å gå. Noen steder var det anlagt broer, men som regel, krysset vi bekken på steiner. Siden det var liten vannføring i bekken, så klarte vi å gå tørrskodd.
Flere steder stod fjellveggen rett opp rett ved bekken. Det virket som om steinblokker hadde ramlet ned over tid. Ifølge infotavlene som stod før og etter juvet, skal noen av fjellsidene være 120 meter høye. Vi så også jord- og steinras som kom ut fra sidekløftene.
Ungdommene våre sprang som vanlig foran og fant artige steder å klatre og fine steder å sitte mens de ventet på oss som brukte litt lengre tid.
Et sted så vi en foss som visstnok skal ha et fall på 140 meter. Noen andre turgåere hadde tatt seg ned til bunnen av fossen og tok bilder. Det kan jeg forstå. En foss omringet av juv må være et spennende motiv. Vi så bare fossen ovenfra.
Flere steder så vi huler i fjellveggen. De skal være resultater av gasslommer.
Adøljuvet ligger i et naturreservat og er fredet på grunn av veldig spesiell geologi og noen rødlistede planter. Huldregras er en av plantene som vokser her, men er nær truet.
Øverst i Asdøljuvet traff vi på en skogsbilvei. Det er alltid merkelig å komme fra noe vilt og majestetisk til en vei som er godt opparbeidet. Det gjør kontrastene større. Vi fulgte veien opp til Asdøltjernet.
Asdøltjernet viste seg å være et fint og idyllisk lite tjern med vannliljer og ender. Jeg kan riktignok ikke fatte at noen kan slenge søppel på de fine sitteplassene rundt tjernet.
Endene i tjernet ga oss prikken over i'en på turen. De var modige. Jeg har dessuten aldri sett hoppende ender. Vi fikk besøk av en mor med seks barn og delte maten vår med dem. Heldigvis har ikke ender tenner, men jeg kan bevitne at et nebb som smeller igjen rundt det de tror en matbit, merkes på fingeren selv om det ikke er vondt. Men livet som and må være hardt. Dersom andre ender nærmet seg, jaget disse syv dem vekk.
På hjemturen gikk vi langs nordsiden av juvet. Stien var egentlig ganske bratt, men denne gangen gikk vi ikke i en bekk.
Vel nede ved parkeringsplassen, var vi enige om at turen var flott, men kortere enn vi hadde forventet.
På sidene til ut.no står det at det er en hel dagstur. Vi brukte i underkant av tre timer inkludert en god pause ved Asdøltjernet.
torsdag 23. juli 2015
tirsdag 21. juli 2015
Essoskogen (20. juli 2015)
Et bilvrak? Inne i skogen? |
Det var herlig. Turorientering er egentlig en fin ide. Man tusler rundt i ukjent terreng og ser steder man aldri ellers ville oppsøkt.
Store sopp på et tre |
Her trodde jeg posten skulle være |
Et sted lå posten ved et bilvrak. Litt merkelig syn midt i skogen. Jeg fant også store sopp på et tre. Jeg kan ikke huske å ha sett denne sopptypen før. De var store!
Har et troll brukt treet som oppvaskklut? |
Tre med hull |
Vi var ikke alene i skogen. Vi møtte en del syklister og gående. Karlsvika helt sør i Essoskogen er en populær badeplass. Og vi snublet også over en nudiststrand. Visste ikke vi hadde sånt i nærheten.
Etiketter:
15-30 min avstand,
badeplass,
kommune: Tønsberg,
Kyststi,
Orientering,
sted: Essoskogen
Abonner på:
Innlegg (Atom)