onsdag 25. september 2013

Skånevettan (20. september 2013)

Noen ganger er en liten tur alt som skal til for å lyse opp dagen.

I dag trengte både jeg og hunden en tur ut. En av døtrene mine ble med og vi bestemte oss for å dra til Skånevettan. Første delen syklet vi slik at hunden vår fikk skikkelig kjørt seg. Han er ingen stor hund, men han klarer det meste.

I skumringen var vi oppe på Skånevettan. Solen var gått ned og det laget en nydelig rød rand rundt horisonten. Månen var full og god.

Man trenger ikke alltid å dra langt for å få de gode opplevelsene.


tirsdag 24. september 2013

Mefjorden (14. september 2013)

Noen ganger er man heldig og kan bli med på flotte turer sammen med andre. I dag var en slik dag. Vi var en hel gjeng fra menigheten som dro på båttur sammen.

Vi la ut fra Ormestadvika. Været var litt smågrått, men det så ut til å lette. Barna satte seg foran og fikk kjenne vinden i ansiktet. Vi var helt ute ved Tønsberg Tønne. Der var det godt med bølger.

Vi la til ganske langt ute på Østerøya. Der var det grilling og lek. For å si det enkelt: Vi koste oss og det ble altfor tidlig på tide å dra tilbake.

Takk for turen!

mandag 23. september 2013

Karljohansvern (13. september 2013)

Lysboblene vi så kvelden før, var morild. Nå måtte jeg bare ut igjen. Heldigvis ble min datter med. Hun hadde også lyst til å se morild. Vi tok med oss hodelykter og la i vei.

Denne gangen valgte vi å gå til fots. Dessverre var det litt mer bevegelse i vannet enn i går. Dermed så vi lite på utsiden av Karljohansvern, men i kanalen var det stille.

Vi plasket rundt med en pinne og fikk se litt morild. "Jeg tror nesten ikke det jeg ser," sa datteren min. Det gjorde ikke jeg heller. Morild er magiskt og spesielt. Egentlig er det masse små alger. De lades opp i løpet av dagen og lyser når vannet settes i bevegelse. De er lettest å se en sensommer kveld som i dag, men det må være ganske varmt i vannet, helst 18-20 grader.

Anbefales!

Her er en veldig god beskrivelse av morild.

fredag 13. september 2013

Karljohansvern (12. september 2013)

I kveld fikk jeg en småsprø ide. Dagene har vært fulle av jobb og skole. Da jeg kjørte hjem fra foreldremøte på ungdomsskolen, la jeg merke til himmelen. Den var stille og klar. Solen hadde gått ned, men det var en nydelig lysrand. Det var da jeg fikk lyst på en tur ut. Heldigvis var mannen min med på ideen.

Vi bestemte oss for å padle rundt Karljohansvern og kjørte til Fyllinga båthavn i Horten. Vannet lå blikkstille og det var nesten magisk å stikke årene i vannet og seile vektløs ut i mørket.

Rundt fjorden kunne vi se lysene fra Moss, Hurumlandet og Horten. En større ferje passerte ute i fjorden. Bølgene nådde oss ikke før vi var kommet til andre enden av Karljohansvern. Da kjente jeg at kajakken oppførte seg merkelig. Først da bølgene traff kysten, skjønte vi hva kajakken reagerte på.

Over oss hang stjernene. Vi gjenkjente flere stjernebilder som Svanen, Pegasus, Andromeda, Karlsvogna, Dragen, Delfinen og Lillebjørn. Man føler seg herlig liten under stjernene, men samtidig er man del av et fantastisk skaperverk. Herlig!

Det var da jeg plutselig fikk øye på lysboblene rundt årene og skroget. Vi skjønte ikke helt hva det var, men det lignet lysende luftbobler. Snodig og magisk. Vi plasket i vannet og diskuterte lenge hva dette kunne være. Lysene ble raskt borte. Jo mørkere det var, jo mer lysende ble de. Jeg lurer fortsatt på hva det var.

Nesten borte ved nordenden av Karljohansvern kjørte jeg plutselig på et skjær. Det var egentlig litt ekkelt. Jeg hadde god fart og havnet midt oppå et undersjøisk skjær. Det var bratt ned på begge sider, så jeg kjente ikke skjæret med årene på noen sider av kajakken, men bulken midt under var ikke til å ta feil av. Det vinglet veldig og jeg mistenkte at hvis jeg ikke satt helt stille, gikk jeg rundt. Mannen min brukte litt tid på å dra meg av. Det er nemlig litt vanskelig å dra meg av når man selv sitter i en kajakk og ikke har noe å støte mot. Heldigvis gikk det bra og vi kunne padle videre.

Vi padlet under brua mot Vealøs. Der var det veldig grunt, men vi fant heldigvis frem.

Siste delen av turen, padlet vi gjennom kanalen. Det var nesten romantisk. :-)

Vel tilbake ved parkeringsplassen 1.5 time senere var klokken blitt kvart over elleve. Og vi angret ikke et sekund på at vi tok oss turen ut i de sene nattetimer.