Frebergkastet (24. mars 2012)

Frebergkastet er et av mine yndlingssteder tidlig på våren. Det er et av de få stedene i området der det vokser mye blåveis. Og jeg har alltid likt blåveis. Jeg blir alltid så fasinert av alle fargenyansene.

I år kom blåveisen uvanlig tidlig. Solen skinte og det var bortimot stille. På en sånn dag er det godt å være på Frebergkastet.

Vi satte oss på syklene og syklet inn Tveitan gårdsvei. Ved parkeringsplassen satte vi syklene og gikk det siste stykket opp mot toppen. Jeg brukte noe lengere tid opp en resten av familien siden det var for mange flotte blåveis jeg måtte ta bilde av på veien.

Frebergkastet ligger bare 82 meter over havet. Men det føles veldig høyt når man ser ut over fjorden. Frebergkastet er en av 8 topper i kommunen som turistforeningen har valgt ut til toppturene sine.

På toppen er det en flott grillplass. Og en hyggelig grillhytte som er åpen for alle.

Ved en feil kalte minstejenta stedet for Fredagskastet. Det ble litt feil siden det er lørdag i dag, men vi hadde en fin vårtur selv om sykkeltungen var tung. Jeg trodde først at jeg var i uvanlig dårlig form. Det var først på hjemveien at jeg oppdaget at bakbremsa hadde stått på hele tiden...

Slettefjell (10. mars 2012)

Lørdag parkerte vi ved Falkensten bruk og fulgte grusveien forbi Varnestangen. Det blåste godt og bølgene var flotte. Derfra gikk vi opp skaret til Slettefjell. Det er nå satt opp skilt og mye enklere å finne frem.

Vi har aldri vært på Slettefjell før. De lokale kaller det "Utsikten" og jeg skjønner hvorfor. Toppen av Slettefjell ligger 115 moh og har flott utsikt over Oslofjorden.

Turistforeningen i Horten har satt opp flott postkasser på 8 av kommunens topper. I år har vi besøkt en, men vi må ta flere i løpet av året.

På veien fant vi blåveis og hestehov. Nå er våren på vei.

Hjemover lot vi ham uten retningssans lede oss den første veien fra toppen. Dermed gikk vi en annen vei hjem. Det er bedre sti og lettere å gå om Vegge gård. Men det er langt til parkeringsplassen ved Falkensten bruk...

Varnestangen (26. februar 2012)

Været var nydelig. En tur ut til Varnestangen lokket. Turen går på grusvei et par kilometer fra Falkensten og er ypperlig i overgangen mellom vinter og vår.

Isen lå fortsatt i bukta, men våren lå i lufta.

Himalaya klatrepark (september 2011)

Himalaya klatrepark er en koselig klatrepark som føles trygg. Mellom trærne er det satt opp diverse hindre. Og man er alltid festet til et sikringstau.

Det var enkle løyper for de minste og vanvittige løyper for de eldste. Å sykle mellom trærne høyt hevet over bakken må kalles vanvittig! Vi holdt oss på et litt mer anstendig nivå selv om vi fikk tøyd i alle fall mine grenser.

Klatreparken ligger på Brunstad ca. 10 min fra E18 ved Tønsberg.

Vi hadde det veldig gøy da vi var der med menigheten og sannsynligvis drar vi tilbake.

Mer informasjon: http://www.himalayapark.no/

Ivarsbu (februar 2012)

Vi satt lenge i en varm stue hjemme og vurderte om vi virkelig ville gjennomføre turen til Ivarsbu. Det var meldt nærmere -20 grader. Heldigvis dro vi. Det var puddersnø og flotte løyper.

Ivarsbu ligger 4.7 km fra parkeringsplassen på Omholt. Og for oss er det en passe lang skitur. Denne gangen var det barna som hadde ansvaret for turen. Alle fem måtte svare mens pakkesjef Mathias stilte spørsmål om både påkledning og hva som lå i sekken. Først da hans liste var ferdig avkrysset, kunne vi gå ut i bilen. Anne Maline leste kart og guidet oss direkte til hytta. Og May Alise planla maten.

Vi var på Ivarsbu i fjor også. I bilen på vei hjem spurte barna om det var en tradisjon for oss å dra til Ivarsbu. Men man må vel strengt tatt gjøre noe tre ganger før det blir en tradisjon. Så det spørs om ikke det blir en tur neste år også. :-)

Turistforeningshytter er en genial ting!

Brekkeskogen (20. mai 2011)

Årets første orienteringstur gikk til Brekkeskogen. Vi parkerte en liten kilometer fra den søte, lille rundkjøringen på Adal. Og vips havnet vi i en del av Brekkeskogen jeg ikke har vært i før.

Skogen var variert og våryr. Mye av skogen var åpen. Bortsett fra vanndammen minstejenta tråkket i noen få meter fra bilen, var det tørt i skogbunnen.

Et fint sted å tilbringe ettermiddagen! Vi fant 8 poster på 1.5 time. Her lå postene lett og det var lett å orientere. Minstejenta var "Post-finneren", storesøsteren "Kart-leseren" og jeg "den store medhjelperen". Hunden lekte sauehund og forsøkte å holde orden på oss.

Post-finneren fant dessuten en del skogssyre og unge granskudd som hun spiste. Da Kart-leseren utbrøt "Tenk hvis noen dyr har tisset på skogssyren du spiser," kom responsen kjapt fra Post-finneren: "Da smaker det bare ekstra surt!".

Nykirke skiløype

Skiløypene på Nykirke er fine. 100 meter fra døra vår begynner en fem kilometer lang lysløpe. Der har vi vært mye.

I dag gikk jeg alene. Jeg ville prøve noe nytt, gikk mot Skoppum og måtte hentes fordi jeg ikke ville rekke tilbake før det ble mørkt. Men jeg så noe spennende da løypa gikk over et jorde. Det var masse store groper der rådyr har vært på leting etter mat. Rådyrene har tydeligivs brukt skisporet som sti og gravd etter mat langs sporet. Dessverre glemte jeg kameraet så jeg fikk ingen bilder av gropene.

Bildet er fra i fjor.