Jeg arbeider på Høgskolen i Vestfold. Rett bak skogen ligger Adalstjern. Det hender jeg stikker en liten tur innom Adalstjern i lunsjen eller endt arbeidsdag, men det skjer så altfor sjelden. I dag skjedde det.
Det hviler en ro over Adalstjern. Tjernet er ikke stort, men mangfoldet er stort. Noen steder er stien bred og tørr. Andre steder er det lagt ut planker man kan gå på.En informasjonsplakat forteller at Adalstjern oppsto da en grunn bukt ble avsnørt fra fjorden mot slutten av siste istid, demmet opp av morene og fjell. Myrlandskapet er det eneste på Raet som er intakt. Det er en spesiell torvmose som vokser rundt Adalstjern. Soldogg er en av de spesiell plantene som vokser her. Spissnutefrosk lever her. Og det er et mangfold av insekter her.
Jeg så hverken spissnutefrosk eller sjeldne planter eller insekter, men jeg så en flott buorm. Jeg kjente den igjen på de hvite "ørene". Det er fascinerende hvor fort en sånn orm kan forflytte seg. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar