Varnestangen (26. juli 2012)

I dag ble det endelig sommer. Sol og vindstille.

Vi la turen til Varnestangen. Det er en passelig gåtur. Vi var ikke de eneste som hadde kommet på denne glitrende ideen, men jeg hadde ventet langt flere mennesker. Tidligere år har vi sett at Varnestangen er et yndet sted for båtfolk.

Vel ute på Varnestangen spiste vi nistepakke og badet. Det er en herlig rolig atmosfære nær sjøen.

På vei hjem oppdaget vi at vi hadde brukt 3 timer. Det må bety at vi koste oss og tok oss god tid! Klokken nærmet seg halv ti og fortsatt var det behagelig å gå i shorts og t-skjorte. Solen varmet fortsatt godt.

Jesusbukta (25. juli 2012)

Østre Veggbukt på Løvøya blir egentlig bare kalt Jesusbukta. En sommer på 1940-tallet var det en kristen ungdomsleir her. Ungdommene malte "Tro paa Jesus" på en stor stein nede ved stranda. Jeg synes egentlig det er litt fint.

Østre Veggbukt stammer fra en husmannsplass som het Vegg. Den lå her frem til ca. 1900. Jeg synes ikke det er så merkelig at husmannsplassen fikk navet Vegg. Langs veien ned til bukten er det en dominerende fjellvegg. På toppen ligger toppen Løve som er 88 m.o.h.

Jesusbukta er en nydelig liten badeplass. Vi møtte på flere som kom syklene med badetøy på bagasjebrettet.

Det finnes to veier inn til Jesusbukta. Den enkle går fra sørsiden over til Kirkebukta og derfra østover til Jesusbukta. Den andre kommer du til hvis du går rundt Løvøya. Dette er den vanskelige veien.

Vi gikk fra Kirkebukta til Jesusbukta, men bestemte oss for å fortsette turen. Det betydde noen bratte stigninger som slett ikke var så enkle å gå. Særlig ikke da det begynte å regne og bakken ble sleip. Men opplevelse kan man trygt si at det var!

Røverstien (25. juli 2012)

Min sønn og jeg bestemte oss for å finne Røverhulen på Løvøya. Vi fant ikke den, men vi fant Røverstien. Den skulle vi aldri ha funnet.

Det står på et skilt at Røverstien er for folk uten høydeskrekk. Men så ille kunne det vel ikke være, tenkte jeg. Vi er tross alt i Vestfold og skremmende fjell er ikke det vi er mest bortskjemte med her i flatlandet.

Vel, jeg tok feil. Røverstien er virkelig avskrekkende. Stien er smal og ligger som en liten sprekk i den bratte fjellsiden. På den ene siden stuper terrenget rett ned i sjøen. På den andre stiger fjellet bratt oppover.

Jeg fikk ikke tatt bilde i de verste partiene. Der hadde jeg nok med å holde meg fast. Dessuten begynte det å regne.
 

Et stykke inne på stien tok fornuften overhånd. Jeg gikk i sandaler. Her må man ha gode sko med godt feste. Når det regner, blir fjellet vått og jorden gjørmete. Her må man gå når det er tørt og ikke så glatt.

Men jeg skal tilbake igjen. En solskinnsdag. I gode sko.

Uansett, det er ingen skam å snu. Sønnen min klarte seg fint, men dette er absolutt ikke et sted man lar barn gå alene!

Karljohansvern - Løvøya (25. juli 2012)

Været var rimelig greit så vi bestemte oss for å ta en padletur. Mannen min har tilgang på kajakker på jobb.

Planen var å padle fra Karljohansvern til Løvøya. Det er en tur i rimelig skjermet farvann og vi forventet ikke de helt store bølgene.

Vel, det blåste opp. Mulig bølgene ikke var av den helt store  sorten, men etter min mening er halvmeter høye bølger rimelig drøyt når jeg sitter i en kajakk. Dessuten var åpningen i min kajakk litt liten slik at jeg slet litt med å komme meg inn og ut. Tanken på at jeg kanskje ville henge opp ned under vann og slite med å komme ut, gjorde at jeg padlet mye nærme land. Da hadde jeg kortere vei til land i tilfelle jeg skulle gå rundt, men samtidig høyere bølger.

Hvis jeg skal ut i en kajakk igjen, skal jeg trene på å gå rundt under kontrollerte forhold slik at jeg vet hvor mye som skal til før jeg går rundt.

Bortsett fra bølgene og vinden, så burde turen vært fin. Østøya og Mellomøya som begge er millitært område, er fine å se på fra vannet. Skarven tørket vingene sine på en målestasjon. Og vi gikk i land for å bade på en øy utenfor Mellomøya.

Kirkebukta (18. juli 2012)

En liten kveldsvandring fra Løvøy kapell til Kirkebukta.

Bølgene slo rolig mot stranden og solen var på vei ned. Det er slike øyeblikk man må ta vare på.

Absolutt verd de få skrittene over campingplassen!

Løvøy kapell (18. juli 2012)

I kveld var det sommerandakt i Løvøy kapell. Det er det hver onsdag halv åtte i sommermånedene.

I kveld var det Biskop Laila Riksaasen som hadde andakten. Etter andakten var det panfløytekonsert med Roar Engelberg på panfløyte og Roar Myrheim på orgel. Det var imponerende toner de klarte å sette sammen!

Løyvøya kapell ble bygget på 1200-tallet.

Bak i kirken står en italiensk Kristusfigur som heter "Jesus og barnet". Den minner om at Jesus sa: "La de små barna komme til meg".

Utenfor står det en brønn som er plassert der St. Olavs Kilde sprang ut. Mange har valfartet til kilden frem mot reformasjonen på 1500-tallet. Også etter reformasjonen fortsatte pilgrimmene å dra til kirken og kilden. Kirken ble fredet i 1882 etter at den hadde ligget i ruiner i lengre tid. På midten av 1900-tallet ble den åpnet etter ca. 20 års restaureringsarbeid. I dag er Løvøy kapell  en del av Horten prestegjeld.