Min sønn og jeg bestemte oss for å finne Røverhulen på Løvøya. Vi fant ikke den, men vi fant Røverstien. Den skulle vi aldri ha funnet. Det står på et skilt at Røverstien er for folk uten høydeskrekk. Men så ille kunne det vel ikke være, tenkte jeg. Vi er tross alt i Vestfold og skremmende fjell er ikke det vi er mest bortskjemte med her i flatlandet.
Vel, jeg tok feil. Røverstien er virkelig avskrekkende. Stien er smal og ligger som en liten sprekk i den bratte fjellsiden. På den ene siden stuper terrenget rett ned i sjøen. På den andre stiger fjellet bratt oppover.
Jeg fikk ikke tatt bilde i de verste partiene. Der hadde jeg nok med å holde meg fast. Dessuten begynte det å regne.
Et stykke inne på stien tok fornuften overhånd. Jeg gikk i sandaler. Her må man ha gode sko med godt feste. Når det regner, blir fjellet vått og jorden gjørmete. Her må man gå når det er tørt og ikke så glatt.Men jeg skal tilbake igjen. En solskinnsdag. I gode sko.
Uansett, det er ingen skam å snu. Sønnen min klarte seg fint, men dette er absolutt ikke et sted man lar barn gå alene!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar