Trollbrua (29. september 2012)

I dag var vi invitert med av mine foreldre til Trollbrua. Jeg visste ikke annet omTrollbrua enn at det var en bro som var laget naturlig. Og at den ligger på grensen mellom Hof kommune, samt Øvre og Nedre Eiker.

Vi kjørte til fylkesskillet mellom Buskerud og Vestfold på østsiden av Eikeren. Derfra fulgte vi en skogsbilvei oppover og oppover inntil den flatet litt ut. Derfra fulgte vi en bratt sti ned til vi plutselig krysset Tryterudelva. Jeg mener faktisk "plutselig" krysset bekken. Vi hørte nemlig bruset på lang avstand, men vi fikk ikke med oss at vi var over den før vi var over.

Selvfølgelig måtte vi klatre ned på begge sider og se. Jeg ble imponert! På en eller annen måte har vannet klart å grave seg en god tunnel gjennom fjellet. Den er absolutt verd å oppleve.

Lyngør fyr (14.-15. september 2012)

At man kan oppleve mye på under 24 timer, er helt sikkert.

Vi dro hjemmefra i tretiden fredag og fra Lyngør fyr allerede elleve neste dag. Og jeg sitter igjen med masse bilder og inntrykk.

Anledningen var at min tante som er fyrentusiast, hadde bursdag. Vi fikk leie kystled hytta ved Lyngør fyr og kidnappet henne. Det var artig.

Vi tok taxibåt fra Gjeving ut til fyret. Kystledhytta er nylig renovert og har innlagt både vann og strøm. Fyret ligger på en spennende øy som jeg gjerne skulle undersøkt mer. Vi ble imponert over steinformasjoner og bølger. Og de tøffeste badet.

Og en dag kommer vi kanskje tilbake. :-)

Løvøya (21. september 2012)

Denne turen var egentlig en dårlig ide.

Svigermor og jeg skulle bare gå en liten tur. Hun har vært med på Løvøya før og gått halvveis rundt, så jeg foreslo at vi kunne gå den andre halvparten. Det var en time til solen gikk ned så det gikk sikkert fint.

Vi parkerte ved badeplassen og gikk over til Jesusbukta mens vi beundret solnedgangen og bølgene. Men så burde vi snudd. Det gjorde vi ikke. Vi fortsatte forbi "Tro paa Jesus"-steinen og opp bakken. Det jeg ikke hadde tenkt på, var at mellom trærne blir det raskere mørkt. Når det er mørkt, er det vanskeligere å se hvor man skal sette beina. Og det er faktisk viktig å vite hvor man skal sette beina slik at man ikke sklir nedover. Turen tok mye lengere tid enn planlagt.

Vi kom oss trygt opp bakken og over Løvøya, men det var stunder der jeg tvilte. Det anbefales ikke å ta svigermødre som nettopp har vært gjennom cellegiftkur, på denne turen i mørket. Lurer på om jeg får henne med i dagslys til våren slik at hun kan se at det egentlig er en fin tur.

Adalsborgen (23. september 2012)

Jeg hadde lyst på en tur ut i dag. Og sønnen min syntes det var greit. Han fikk overtalt meg til en sykkeltur mot Adalsborgen. "En frisk liten morgentur," kalte han det.

Så vi syklet mot Skoppum og Adalsborgen som viste seg å være et fint sted med mosegrodde stein og historie.

Det er kanskje litt pinlig, men jeg har aldri vært ved Adalsborgen før. Det er en av de stedene som jeg har hatt lyst til å se, men så har det liksom ikke blitt sånn.

Adalsborgen kalles også Borgåsen og er egentlig et litt spennende sted. Den ligger i en bøkeskog med mange topper. Vi visste ikke hvilken topp som var den høyste, og jeg tror vi var oppe på fire topper. Min sønn ligner en fjellgeit. Når jeg lurte på hvorden vi skulle komme oss opp og ned, sa han: "Kan vi ikke bare gå rett opp der?" Og så pekte han på en eller annen fjellvegg som sikkert var den korteste i luftlinje. Problemet er at jeg ikke kan fly annet enn i rett linje nedover.

Vi fant toppen. Den ligger rett øst for et trangt skar med rester av steinmurer i begge ender. Skaret har sansynligvis vært brukt til å sperre inne buskapen. Denne borgtypen stammer visstnok fra romertiden eller vikingtiden.

Tursti 4 av kulturstiene i Horten går til bygdeborgene på Skoppum og Adalsborgen er en av disse. Adalsborgen er dessuten en av 8 topper i kommunen som turistforeningen har valgt ut til toppturene sine. Vi skrev oss inn i boken og er nå en topp nærmere alle 8.

Deretter bar turen hjemover. Mosen var våt og min sønn fant selvfølgelig en skrent å gå ned. Dermed ble jeg våt i baken mer enn en gang. Trygt nede fant vi faktisk en hvitveis som har bommet litt på årstidene.

Sykkelturen hjem var lengre enn forventet. Hvis jeg skal sykle mer på min sykkel, bør jeg:
1. Jekke setet høyere opp slik at jeg slipper høye kneløft og knytting i ryggen
2. Vippe setet litt bakover slik at jeg faktisk bruker hele setet
3. Justere bremsene slik at bremsene ikke står på hele tiden bak
4. Justere girene slik at de ikke hopper rundt
5. Putte mer luft i dekkene
6. Jekke ned min sønn

Men det ble en  frisk morgentur...

Store Torungen fyr (15.-16. september 2012)

Store Torungen fyr er rett og slett et flott fyr!

Vi leide Kystled-hytta via turistforeningen og det kan absolutt anbefales. Taxibåt fra Havsøy brygge, guidet tur i fyret, bading, nydelige fjellformasjoner, imponerende bølger, frisk vind, saftige bjørnebær, fastboende sauer, gamle gravhauger og en god natts søvn. Store Torungen har det hele.

Hyggelig selskap tok vi med selv og da lå alt til rette for en fin tur. Og det fikk vi. At vi klarte å overraske min tante var selvfølgelig et pluss. Hun visste ikke noe om hvor hun skulle og at vi alle skulle være med før vi stod på kaia.

Øya er ikke stor, men det er overraskende mye spennende på den. Og, som sagt, fyret er rett og slett flott!

Tenk at dette flotte stedet ligger mindre enn tre timer fra oss.

Hortensskogen (19. september 2012)

I dag gjorde jeg noe lurt. Jeg var i nærheten av Hortensskogen da det nærmet seg spisetid. I stedet for å sitte med matpakka inn på kantinen på jobb, spiste jeg den ute.

Været var fint i dag. Jeg kjente at høsten var på vei, men solen skinte tappert.

Jeg parkerte ved rett ved broen Fyllinga der broen går over kanalen til Hortensskogen. Fyllinga er navnet på småbåthavnen. På en guidet tur på Karljohansvern skjønte jeg at navnet Fyllinga kommer av at da kanalen ble gravet ut, ble det deponert mye masse rundt småbåthavnen.  Også Batteritangen er bygget av massene fra kanalen.

Fyllinga batteri ble bygget i 1874 og er en av batteriene som forsvaret har satt i stand på marinebasen. I mine øyne er Fyllinga den fineste. Før stod det 3 kanoner der, men nå hviler det en fred over plassen. Et fint sted å nyte matpakken min.

 

Vi har hatt mange turer til Hortensskogen. Noen år har orienteringspostene ligget her. Tur 3 av de historiske kulturstiene i kommune går til denne delen av Karljohansvern. Til å være så nær byen er det overraskende få man møter når man går inn i skogen. Det er selvsagt også fint å gå langs kanalen. En gang jentene våre hadde fått nye kjoler tok vi dem med til kanalen for å ta bilder. Men i dag nøt jeg altså matpakken min her. Og det var lurt.

Mefjorden (1. september 2012)

Vi var heldige med været. Ingen tvil om det!

En hel gjeng fra menigheten dro på båttur sammen og vi hadde en kjempetur!

Turen startet i Ormestadvika. Båten het Polita og putret koselig utover Mefjorden.

Langs fjorden ligger det mange flotte hytter og hus, runde svaberg og koselige småøyer. Det er rett og slett mye å se på. Barna lå foran i båten og telte brennmaneter. De så 354 stykker.

Skipperen fant en kjekk vik der vi gikk i land. Den ligger langt ute på Østerøya. Kjennetegnet må være en kjempediger "stein" som egentlig er en del av fjellet. Vi fikk plass alle sammen under fjellet.

Vi virkelig koste oss. Mat smaker alltid ekstra godt på tur. Noen vikinger badet i bølgene. Vi lekte boksen går. Og vi fant opp et nytt ord: fjellklemming. Det er nemlig deilig å finne den riktige buen på et solvendt svaberg, legge seg ned og klemme fjellet. Da blir man varmet av både fjellet og sola.

I syvtiden fant vi ut at det kanskje var på tide å dra hjem igjen. Solen varmet ikke så mye som før.

Tusen takk for en flott tur!

Hortensmarka (30. august 2012)

I Horten er det utarbeidet 17 historiske turstier. Til hver tur lages det en fin folder som kan hentes på turistkontoret eller på biblioteket. Jeg synes det er litt morsomt å vite litt om det vi går forbi. Jeg går ikke tur bare fordi det er god trening, men fordi jeg er nysgjerrig. Og da passer disse turstiene meg fint.

Tur nr. 18 legges nord i Hortensmarka. Folderen er ikke klar enda, men denne turen er beskrevet her,  merket med tallet "1" på skilt og dessuten med kart ved starten av turen som er sletta i Nordlibakken litt ovenfor Orrerønningen skole. Der begynte vi turen.

Jeg har gått litt orientering i denne delen av Hortensmarka tidligere og tatt noen piknikkturer, men det begynner å bli noen år siden. Dagen var herlig og stiene fine. Borrevannet blinket så fint i solen. Og jeg angret absolutt ikke på turvalget.

Tenke seg til at det tidligere var jordbruksområde her. Falkensten bruk strakte seg langt innover Hortensmarka og det lå flere husmannsplasser her.

Som vanlig, har jeg det med å forlate stien. Og på den måten oppdaget vi at myggene yngler godt i krattet langs vannet... Å gå akkurat der, var egentlig ikke å anbefale.

Dessverre hadde vi litt begrenset tid, så vi rakk ikke opp til Utsikten. Den sparte vi til neste tur. For det må bli flere turer hit!