Jettegrytene. Vi var der en gang da barna var små. Den gang ble jeg litt skremt. Barna var nemlig i "spring bort"-alderen og Jettegrytene er ikke et sted man ønsker å miste kontrollen på barn som ikke kan svømme. Denne gangen var det helt annerledes. Det var rett og slett knallgøy og utrolig spesielt.Jettegrytene ligger ved Treungen. Etter en flott uke på adventistenes sommerleir, tok vi en ekstra feriedag og dro til Jettegrytene. Det var lurt.
Jettegrytene er et område på ca. 300 meter med gryter og sklier nesten som et naturlig sommerland.
Vi spiste lunsj nesten helt øverst. Av en eller annen grunn spiste vi veldig fort. Jeg tror kanskje vi var ivrige etter å komme oss ut i vannet.Vi startet helt øverst. Steinene var glatte. Noen steder måtte vi dra oss frem på magen. Det var egentlig veldig tungt fordi det var så glatt at vi ikke fikk tak noe sted. Hvis vi gikk, ville vi bare sklidd. Magen var tryggest. Det så sikkert litt patetisk ut, men det var gøy.
Noen steder var det naturlige sklier. De var artige. Noen av skliene hadde også hopp ned i dype jettegryter. Noen av grytene var veldig dype.Fjellet var varmt og vannet var ikke forferdelig kaldt. Siden vi var der en dag det ikke var sol hele tiden, var det godt å kjenne varmen fra fjellet.
I den største jettegryten, kjente jeg pulsen stige. Min mann og vår yngste datter fikk øye på noen som hoppet fra en ganske høyt skrent og ned i en dyp jettegryte. De måtte selvsagt prøve. Jeg kan ikke si jeg likte tanken. Når folk krabber ut mot stupet de har tenkt å hoppe ned, synes jeg det er for høyt. De hoppet likevel.Lengre nede i jettegrytene var det noen artige sklier. Vannføringen var ikke så stor da vi var der, men man kunne få grei fart likevel.
Det var en del folk her. Og det er ikke så rart. Her var det mye moro.
Vi må tilbake hit en dag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar